Å bygge et bibelselskap

– Bibelen er grunnlaget for troen og kirken. For mennesker i Norge og Portugal er det vanskelig å forstå nøden blant afrikanske kristne som mangler Guds ord.

Gatebilde fra Kapp Verde med blåfarget kirke, byhus og palmetrær langs en gate som strekker seg mot havet i horisonten.
En fargerik kirke blant et fargerikt folk - i byen Sao Felipe på den avsidesliggende Fogo-øya som er del av Kapp Verde.

Det sier Miguel Jerónimo, som er generalsekretær for Bibelselskapet i Portugal.

I mange hundre år var Portugal en av verdens fremste sjøfartsnasjoner, og fra 1400- tallet ble det etablert portugisiske kolonier over hele verden, fra Brasil i vest til Timor i øst.

– Med imperiet spredte også det portugisiske språket seg. I dag snakkes det av over 210 millioner mennesker i land med svært ulik befolkning, kultur og økonomi, forklarer Miguel Jerónimo.

I Afrika er det fem portugisisk-språklige land. To av dem, Angola og Mosambik, har allerede et etablert bibelselskap, og er medlemmer av De forente bibelselskaper.

– I de tre øvrige landene erfarte vi raskt at det var et stort og udekket behov for bibler. I øystatene Kapp Verde og São Tomé og Príncipe eksisterte det ikke noe bibelarbeid. Heller ikke i Guinea-Bissau, som ligger på det afrikanske fastlandet, sier generalsekretæren.

Uten gode forbindelser til utlandet ville ikke kirkene i disse landene hatt tilgang til bibler.

– Dersom en prest eller pastor kjente noen i Brasil eller Portugal, kunne de kanskje få vedkommende til å ta med en pose med klær og en pose med bibler – og kirken ville ha noen få bibler for de kommende ukene, forklarer han. Saken var likevel at de aller fleste menighetene, spesielt på landsbygda, ble stående uten noe.

– Selv når det ble gitt en større gave, som 5000 bibler til et kirkesamfunn, ble biblene værende hos det kirkesamfunnet. De ville ikke dele biblene med andre.

Norge var først ute

– Jeg ble oppmerksom på dette da jeg i 2014 gjorde et forprosjekt med en kollega fra De forente bibelselskaper. Han fortalte at han trengte hjelp med de små portugisiskspråklige landene i Afrika, forteller Miguel.

Vel hjemme i Portugal rådførte han seg med daværende generalsekretær i Det portugisiske bibelselskapet, og sammen la de en plan.

– Vi begynte å med å samle inn penger, og det første Bibelselskapet som ga oss midler var Norge, smiler Miguel. Med disse midlene kunne han i 2016 reise til alle tre landene. Og fra da begynte arbeidet å utvikle seg i det små.


«Vi begynte å med å samle inn penger, og det første Bibelselskapet som ga oss midler var Norge.»

Miguel Jerónimo -

Nøkkelpersoner

– Første gangen reiste jeg med en kollega fra Mosambik og en kollega fra De forente bibelselskaper. I hvert av landene fant vi fram til en person som hadde tillit på tvers av kirkesamfunnene, forklarer han.

Ideen var å bygge et nasjonalt bibelselskap rundt denne nøkkelpersonen.

– Vi hadde ikke avtalt noen møter, men vi reiste fra hus til hus, og fra kirke til kirke, og snakket med pastorene. På den måten kartla vi behovene i de enkelte land, sier Miguel.

Etter tre dagers møtevirksomhet ble representanter fra kirkesamfunnene invitert til en samling på et hotell.

– Vi valgte bevisst å unngå å møtes i en kirke, slik at initiativet ikke skulle knyttes til ett enkelt kirkesamfunn. Det hadde jo vært noe av problemet tidligere, sier han. Etter noen flere slike samlinger ble det etablert styringskomitéer i alle tre landene.

Bærekraftig bibeldistribusjon

– Jeg forpliktet meg til å sende den første forsyningen med bibler gratis, mens de på sin side forpliktet seg til å selge biblene og ikke dele dem ut gratis, forklarer Miguel.

Akkurat det var nok en fremmed tanke for dem.

– Jeg forklarte at vi på den måten kunne opprette et roterende fond: Med inntektene fra bibelsalget kunne de selv finansiere nye forsyninger med bibler.

– Vi lærte dem hvordan de skulle beregne prisen – basert på toll, frakt og trykking, og vi forklarte at «når du har solgt 100 bibler, kan du bestille nye 150, deretter 200 og så videre», sier Miguel.

I begynnelsen ble alt arbeidet drevet av frivillige. Det var ingen lønnsutgifter, ingen kostnader til kontorer, lager eller liknende.

– Deretter ble det etablert et styre, og noen vedtekter ble fastlagt. Slik oppsto det bibelselskap i alle de tre landene, forklarer Miguel.

Neste trinn var å knytte bibelselskapene til De forente bibelselskaper. Kapp Verde er allerede medlemmer. I november 2023 avholdes det generalforsamling i De forente bibelselskaper, og da vil forhåpentligvis også São Tomé og Príncipe bli med i fellesskapet.

– Da mangler bare Guinea-Bissau og det skyldes kun at det nødvendige papirarbeidet ikke er ferdig, sier han.

Begeistring over Bibelen

– Her i Portugal blir de fleste mennesker glade for å få en bibel. Men hvis du ga dem en kopp kaffe fra Starbucks, ville de være takknemlige for den også, sier Miguel.

– Derfor berører det meg å se den store begeistringen de afrikanske mottakerne viser. Deres tårer og takknemlighet for endelig å kunne få Guds ord, inspirerer meg. Mange forteller at de har gått i kirken i mange år, men selv har de aldri hatt en bibel.

«Det berører meg å se den store begeistringen de afrikanske mottakerne viser. Deres tårer og takknemlighet for endelig å kunne få Guds ord, inspirerer meg.»

Miguel Jerónimo -

De færreste har også hatt mulighet til å gi barna sine en barnebibel.

– De fleste har så mange barn de ikke har råd å kjøpe til alle. Derfor inngår nå gratis distribusjon av bibelmateriell til barn blant prosjektene våre, sier Miguel.

Pastorskolering

Når det grunnleggende arbeidet med bibelimport og -distribusjon er gjort, ser man raskt hvor mange øvrige behov som melder seg.

– I samarbeid med Brasil har vi holdt noen bibelseminarer for pastorer i disse landene. Det er smertefullt, men også tankevekkende å legge merke til at man her må lære pastorene det vi i våre land underviser til søndagsskolebarn, forteller Miguel.

«Hvordan kom Bibelen til oss? Hvorfor eksisterer det ulike oversettelser? Har Bibelen blitt endret av mennesker gjennom årene?» Det er noen av spørsmålene Miguel har fått.

Det er også en rekke andre utfordringer i disse landene, blant annet analfabetisme.

– Derfor har vi fått i gang et samarbeid med Proclaimers, en lydbibel de kristne kan lytte til uten å ha elektrisk strøm, forklarer Miguel.

Behovene er enorme, og uten gavene fra internasjonale bibelvenner, hadde ikke dette arbeidet kunne etableres. Men fortsatt er det land med en stor portugisisktalende befolkning som ikke har noe Bibelselskap.

– Øst-Timor i Asia er vårt neste mål. Jeg har snakket med generalsekretærene for bibelselskapene i Brasil og Indonesia for å se hvordan vi kan samarbeide for å etablere et bibelarbeid der. La det bli et bønneemne blant norske bibelvenner, sier Miguel.

«Øst-Timor i Asia er vårt neste mål. Jeg har snakket med generalsekretærene for bibelselskapene i Brasil og Indonesia for å se hvordan vi kan samarbeide for å etablere et bibelarbeid der. La det bli et bønneemne blant norske bibelvenner.»

Miguel Jerónimo -
Miguel Jerónimo smiler til kameraet

Miguel Jerónimo er generalsekretær i Det portugisiske bibelselskap, som også har et ansvar for de portugisisk-språklige landene i Afrika. – Jeg er gift og har tre barn, tre jenter – og nå har vi også fått en hund, smiler han. I tillegg til arbeidet som generalsekretær er Jerónimo pastor i en lokal pinsekirke i Portugal.

– Jeg har tjenestegjort som pastor de siste 14 årene, men allerede i 2000 begynte jeg i Bibelselskapet, først med regnskap og kirkelige relasjoner. De siste sju årene har jeg vært generalsekretær, forteller Miguel.

São Tomé og Príncipe

  • Innbyggertall: 213 900
  • Landareal: 960 km²
  • Offisielt språk: Portugisisk
  • Religion: Ca. 70 % kristne (i hovedsak katolikker). 30 % har ingen religiøs tilhørighet.

Kapp Verde

  • Innbyggertall: 589 451
  • Landareal: 4 030 km²
  • Offisielt språk: Portugisisk
  • Religion: Ca. 77 % katolske og 12 % protestantiske kristne

Guinea-Bissau

  • Innbyggertall: 1 976 187
  • Landareal: 36 130 km²
  • Offisielt språk: Portugisisk
  • Religioner: Muslimer 46 %, naturreligioner 31 %, kristne 19 %