«Å gå tapt» i Bibel 2024

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3,16-17

Bilde med en åpen bibel i hånda

Dette verset kalles ofte Den lille bibelen. En tekst som ligger nært hjertene til mange som er vokst opp med bibelen. Mange tenker på teksten som en oppsummering av bibelens kjernebudskap. Endringer i denne teksten blir derfor møtt med desto sterkere reaksjoner enn i mange andre tekster. Alle norske bibeloversettelser siden 1930 har hatt en eller annen form av ordet fortapt i dette bibelverset. Når dette blir endret til gå tapt i revisjonen av oversettelsen fra 2011 er det naturlig at det vekker reaksjoner.

Det er to hovedsider ved denne endringa. Den første handler om det norske språket, og den andre handler om det greske språket. La oss starte med det som har med norsk å gjøre.

Fortapelse på norsk

Ordet fortapelse har fått en særegen betydning på norsk som et resultat av at bibeloversettelsene har valgt å bruke dette ordet i skriftsteder som dette. Mange tenker på ordet fortapelse som et spesifikt religiøst ord. I bokmålsordboka står det definert som: det å bli skilt fra Gud for alltid, det å leve uten Gud. Mange tenker nok til og med at fortapelse betyr å komme til helvete.

Men da de første norske (og danske) bibeloversettelsen tok i bruk ordet fortape hadde det i grunn ikke noen annen betydning enn det tape har i dag. Det Norske Akademis Ordbok har tape, miste helt som «foreldet» betydning av ordet, mens bokmålsordboka har miste, forspille som en «sjelden» lesing av ordet.

I eldre norske bibeloversettelser var ikke disse betydningen av ordet fortape foreldet eller sjeldne. Det var slik ordet ble lest. Over tid fikk det en spesifikk religiøs tolkning om å «bli skilt fra Gud for alltid». Med andre ord har betydninga av ordet fortape endret seg over tid, og da er det nødvendig å velge et ord med en betydning som ligger nærmere det som formidles i Johannesevangeliet. Og dette leder oss inn på det greske ordet som ligger til grunn for den norske teksten.

...

ἀπόλλυμι

Dette dreier seg om det greske ordet apollymi (ἀπόλλυμι). Et ord som kan lese på mange ulike måter. I Bibelen 2011 er det bl.a. oversatt med gå fortapt, gå tapt, miste, gå til grunne, komme bort. Ordet er brukt over 60 ganger i Det nye testamentet, og vi ser at Engelske oversettelser også har svært varierte tolkninger av ordet. Her er data fra New Revised Standard Version:

I Johannesevangeliet er ordet brukt 7 ganger. I Joh 6,12 og 6,27 er det brukt om mat som henholdsvis «går til spille» og «forgår». Tre av de andre skriftstedene ordet er brukt er spesielt interessante:

  • For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3,16-17 (Bibel 2011)
  • Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Joh 10,27-28 (Bibel 2011)
  • Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt. Joh 17,12

Disse versene omhandler tydelig det samme temaet, og skriftstedene referer til hverandre. Sauene som ikke skal gå tapt, de som tror på ham som ikke skal gå fortapt, og de som Jesus passet på slik at ingen av dem gikk fortapt.

Kan en sau gå fortapt? Man kan i alle fall miste sauer. For en sauebonde er det ikke uhørt at en sau går tapt. Kanskje tatt av rev. Kanskje blitt borte på beite. Det kan være mange grunner. Men er sauen i så fall fortapt? Ikke slik ordet vanligvis forstås.

Jeg tror heller ikke mange reagerer på at 10,27 skriver «gå tapt». Og vi mister noe viktig ved å bruke ulike ord i disse tekstene, nemlig forholdet mellom dem. Tidligere oversettelser har ønsket å oversette ordet slik at det passer best mulig i sine umiddelbare kontekster, men i revisjonen har vi ønsket å vise sammenhengen mellom bruken av ordet i ulike tekster i evangeliet.

Slik ser altså tekstene ut etter revisjon:

  • Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Joh 10,27-28 (Bibel 2024)
  • For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3,16-17 (Bibel 2024)
  • Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk tapt unntatt han som måtte gå tapt, så skriftene skulle bli oppfylt. Joh. 17,12 (Bibel 2024)

Frasen «gå tapt» ligger dermed nærmere både intensjonen bak tidligere bibeloversettelser, bruker en norsk som er mer naturlig for dagens lesere, viser forholdet mellom skriftstedene tydeligere, og ligger nærmere opp mot billedspråket som brukes i Johannesevangeliet.

For de som ønsker å lese mer om dette temaet anbefaler jeg Aasgaard (2019).

Aasgaard, R. (2019). Mellom evolusjon og revolusjon: Om å gjenoversette Det nye testamentet. I N. S. Eggen, N. Zandjani og T. I. Østmoe (Red.) Gjenoversettelse av hellige tekster (s. 54 – 88). Hermes Academic Publishing.