Bibelfest i Sápmi

Foto: Biskop Olav Øygard blir overrakt Bibelen av Elle Karen Inga Skum. Hun har vært med i oversettelsesarbeidet, og representerte Bibelselskapet ved høytideligheten i Kautokeino kirke.

Med en fargerik festgudstjeneste i en fullsatt Kautokeino kirke ble den nye bibeloversettelsen til nordsamisk overlevert til menighetene i Sápmi av Bibelselskapene i Norge, Sverige og Finland.

– Det har gått altfor lang tid der man ikke har hatt Bibelen på et samisk språk som folk flest kunne forstå. Nå kan vi endelig glede oss over at Guds ord er kommet i ny språkdrakt, sa biskop Olav Øygard under gudstjenesten. Og han sa det selvfølgelig på samisk.

Bibeloversettelse er en vanskelig øvelse. Den må utføres i skjæringspunktet mellom religiøse, kulturelle, språklige og teologiske hensyn. Derfor kan heller ikke oversettelse av Bibelen sammenliknes med oversettelser av andre bøker.

Tretti år har det tatt, med en rekke teologer, lingvister og stilister i arbeid.

– Arbeidsgruppen har likevel vært mindre enn i Bibel 2011-prosjektet, da vi reviderte og etter hvert nyoversatte Bibelen til norsk. Dersom vi sammenlikner tilgjengelige ressurser i de to prosjektene, har ikke tidsbruken vært urimelig, sier Hans-Olav Mørk, leder av seksjon for bibeloversettelse i Det Norske Bibelselskap.

Seminar med mange fasetter

Forut for lanseringen ble det avholdt et omfattende bibel- og oversettelsesseminar ved Samisk Høgskole i Kautokeino, der de fleste sidene av oversettelsesarbeidet ble kommentert.

– For meg har det vært viktig å løfte fram mottakerne og brukerne av den nye oversettelsen, sier Lovisa Minnea Sjøberg, førsteamanuensis ved høgskolen. Hun er i tillegg søndagsskolelærer og bibelbruker, og vært koordinator for lanseringen.

Derfor var barn og ungdom tydelig representert i det ellers så akademiske seminaret. Med sang og tekstlesning fra den nye oversettelsen ble Biibbal 2019 åpnet for dem som skal bruke den i tiårene som kommer.

Den første kjøperen

Inga Elen Margreta N. Gaup er den første som finner fram til bordet på Samisk Høgskole der de nye biblene selges, og hun ble dermed blant de første til å bla i den endelige, og trykte, utgaven av Biibbal 2019.

– Jeg håper og ber om at denne oversettelsen kan gjøre Bibelen mer tilgjengelig blant den yngre generasjonen. Jeg var selv nestformann i kirkeforeningen her i Kautokeino, men dessverre ble den nedlagt mai. Jeg var det yngste medlemmet blant de eldre, og de yngre viste ikke interesse for denne foreninga, sier hun.

Hun har med seg mye av den ærbødigheten mange i det samiske miljøet har for de bibelske tekstene. Under bibelseminaret tok hun ordet, og bekreftet til ungdomsrepresentanten Elle Karen Inga Skum at en del eldre følte det samme da de fikk Salbmagirji II i 2005, om at «åndfulle» ord og setninger har blitt byttet bort i den nye oversettelsen.

– Ord og formuleringer fra den gamle bibelteksten har gått inn i språket, og har en hellig klang i mange ører. Da tar det tid å venne seg til en ny tekst. Det så vi også ved lanseringen av de siste bibeloversettelsene til norsk, sier Hans-Olav Mørk.

Kautokeino-opprøret og Lars Hætta

Den forrige oversettelsen til nordsamisk kom i 1895 og var et resultat av arbeidet til Lars Jacobsen Hætta, som deltok i Kautokeino-opprøret. Han ble dømt til døden, men fikk dommen omgjort til tukthusstraff på grunn av sin unge alder. I fengselet angret han og viste seg som et språktalent. Snart ble han engasjert i arbeidet med å revidere det samiske nytestamentet som presten Stockfleth tidligere hadde oversatt.

– Opprøret hadde røtter i både religiøse, kulturelle og administrative sider ved det samiske samfunnet. Fortsatt rives folket mellom stolthet over Hættas innsats som bibeloversetter og motforestillinger mot det som skjedde under opprøret. Men nå er det tid for å fremheve hans store innsats for den nordsamiske Bibelen, forteller Mørk.

Etter festgudstjenesten i Kautokeino kirke la Tuomas Magga og Anne Berit Bals Baal ned krans på Hættas grav. Begge har hatt del i den språklige ledelsen av oversettelsesarbeidet. I følget var flere med slektskapsforhold til bibeloversetteren og straffangen, blant annet rektoren ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars.

– For meg har dette en spesiell betydning, siden jeg er i slekt med Jáhkoš-Lásse både på mors og fars side, sier hun.

Oversettelsesprinsipper

Seminarprogrammet avslørte de fleste sider av et så omfattende språkarbeid som oversettelse av Bibelen er. Som hellig tekst må det tas særlige hensyn ved et slikt arbeid. Man ønsker å gjengi innholdet mest mulig korrekt i forhold til originalteksten, men det er ulike veier mot dette målet: Bibeloversettelse kan gjøres konkordant eller idiomatisk.

– En konkordant oversettelse vil si at teksten ligger så nært grunnspråkene gresk og hebraisk som mulig og nesten følger de gamle tekstene ord for ord. En idiomatisk oversettelse vil i større grad gjengi meningsinnholdet i de bibelske tekstene, forklarer Mørk.

Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, og grammatisk står språket enda fjernere fra de bibelske grunnspråkene enn norsk.

– Derfor har det ofte vært nødvendig å bruke en mer idiomatisk tilnærmelsesmåte i denne oversettelsen enn i den norske, sier Mørk.

Tre rikers bibel

Et annet dilemma har vært spenningene innad i det samiske språkmiljøet. Det handler om dialektforskjeller, men også om forskjeller mellom rettskrivingsformene på norsk, svensk og finsk side av grensen.

– Som minoritetsspråk har den samiske rettskrivingen blitt påvirket av majoritetsspråkene. Derfor har det vært krevende å finne en språkform som kan passe i alle tre områder. Den gamle oversettelsen fra 1895 ble gjort utfra en dansk-norsk bibeltekst. Den har derfor en setningsbygning og grammatikk som noen ganger er påvirket av disse språkene, sier Mørk.

I seminaret på Samisk Høgskole foreleste den lingvistiske hovedkonsulenten, Tuomas Magga, om hvordan den nye oversettelsen har hatt en målsetning om å være «de tre rikers» bibel, at oversettelsen skal virke samlende for det nordsamiske språket.

– Det vil bli spennende å se hvordan den nye oversettelsen tas i bruk, av både yngre og eldre. Det kan også være interessant å se om den blir lest forskjellig på de ulike sidene av landegrensene, sier Lovisa Mienna Sjøberg.

Hun har stått i sentrum for seminaret, og har måttet begrunne valg og prioriteringer både overfor menighet og akademia.

– Den gamle bibelen kan jo leses parallelt med den nye, så det betyr ikke at den går ut av bruk. Jeg håper for egen del at det fører til samtale mellom mennesker om språk, kristendom og tro over generasjonsgrensene, sier hun.