«Dere kommer med håp»

Alle Bibelselskapets ansatte har så langt klart seg uskadet gjennom krigen. Det har også husene og kontoret i byene Kharkiv, Kherson, Kyiv og Lviv. Men vi har ansatte som har måttet forlate landet, og flere har sendt sine familier til tryggheten i vest - noen helt til Norge.

I en snølagt gate samtaler Bibelselskapets utsendte med tre kvinner som har fått hver sin bibel.
I byen Ruska Lozova i Øst-Ukraina er 90 prosent av befolkningen drevet på flukt. Blant de få gjenværende er Olena (i midten). – Dere er blant de få som husker på oss, ber for oss og besøker oss, sier hun.

Helt siden krigsutbruddet i 2014, da Krim-halvøya ble okkupert og krigen startet i Donetsk, har vi sett en økt tilstrømning til kirkene, og stor etterspørsel etter bibler. Etter det store angrepet i fjor har dette nådd høyder vi aldri tidligere har opplevd. Én ting er at mennesker tar imot en bibel, men her er det en tørst etter å få en bibel, som om det er noe man har ventet på hele livet.

Det er tragisk å se de store flyktningestrømmene fra øst, men kanskje er det verre å se dem som har blitt igjen – fordi de ikke klarer å se for seg at noen vil ta imot og hjelpe dem. Dette er mennesker som har blitt boende igjen i krigssonen, og som opplever bombing hver eneste dag. Og selv de som tidligere har kalt seg ateister, og tatt sterk avstand fra religion, søker nå etter en mening med livet. Kanskje er det fordi alt annet rundt dem virker meningsløst? Det de har trodd på tidligere, holder ikke lenger mål.

Russiske bibler

Tradisjonelt har nesten hele befolkningen i øst vært russisktalende, men også der ser folket på seg selv som ukrainere. Selv om etterspørselen etter russiske bibler er langt mindre enn tidligere, må Bibelselskapet i Ukraina fortsette å trykke bibler på russisk - for også de lagrene er tomme.

Slik jeg ser det, har dette aldri vært en kamp om kultur og språk, men om makt og innflytelse. For Bibelselskapet er det, nå som før, like naturlig å betjene alle med det språket de selv foretrekker.

«Slik jeg ser det, har dette aldri vært en kamp om kultur og språk, men om makt og innflytelse. For Bibelselskapet er det, nå som før, like naturlig å betjene alle menneskene i Ukraina med Bibelen på det språket de selv foretrekker. Uten kontinuerlig nye tilførsler går vi tomme. Vi trenger derfor fortsatt mye støtte til barnebibler, nytestamenter og hele bibler.»

Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder -
Fungerende styreleder fader Vasyl (t.v.) og assisterende generalsekretær, Anatoliy Raychynets i den krigsherjede Donbas-regionen.

Samarbeidspartnere

Bibelselskapene i Norge og Ukraina er nære samarbeidspartnere. Den første avtalen ble underskrevet allerede i 2005. Vi har siden arbeidet systematisk for å utvikle samarbeidet til nye områder, noe som har gjort at Det ukrainske bibelselskap på mange måter er blitt eleven som ble flinkere enn læreren.

Et av de arbeidsområdene vi har gitt mye støtte til, er bibeloversettelse til moderne ukrainsk. Et drøyt halvår før den russiske invasjonen kunne Bibelselskapet utgi en komplett ny oversettelse fra grunnspråkene hebraisk og gresk - for første gang utført på ukrainsk jord. Utgaven har hatt en nesten ubeskrivelig betydning.

Det var denne utgaven som ble brukt, ikke minst ved lesningen av Salme 31 under krigens første dager. Siden fant bibler og nytestamenter fort veien til kjellere og bomberom hvor mennesker søkte tilflukt fra granater og bomber, og til flyktninger på busser, togperronger og andre steder, som søkte trygghet i og utenfor Ukraina. Mer enn noen andre har Norge bidratt til å gjøre dette mulig.

Og i disse dager gjennomfører Bibelselskapet nok et løft midt i den vanskelige krigen: Lanseringen av en bibelutgivelse for de katolske og ortodokse kirkene (en bibel som inneholder noen flere bøker enn de utgavene vi kjenner best i Norge).

Nå ber den nye, store ukrainske kirken nok en gang om bibler, og minner oss i Norge om at vi har lovet å hjelpe dem. Også den delen av kirken som, i hvert fall tidligere, har vært lojal mot Moskva trenger bibler. På tross av sin størrelse og styrke trenger de vår hjelp til, i det minste, å trykke en del av disse biblene. For selv om kirkene nok har en del egne ressurser, trengs alt hva de selv har til å hjelpe mennesker i nød, både på det menneskelige og åndelige plan.

Bibelen gir håp

«Mer enn noe annet trenger vi bibler. Når dere kommer, så må dere komme med håp,» uttalte en pastor i den verste krigssonen i øst.

«Bibelen gir håp, og det er det vi trenger mer enn noe annet i denne tunge og vanskelige tiden.»

Selv i en krigssituasjon må Bibelselskapet opprettholde en slags normalitet. Bibelen skal være tilgjengelig for dem som har penger og kan kjøpe den. Men mennesker som har blitt igjen i krigssonen, ber også om bibler. De har ikke penger - og må få den utdelt gratis.

Dermed ser vi at det velfungerende, selv-gående og aktive Bibelselskapet i Ukraina igjen trenger vår hjelp.

Vi trenger din støtte

Vi har opprettholdt nær kontakt siden krigens første dager, og vi har gjort alt som er mulig for å formidle praktisk hjelp og støtte. Dette året har vært gjennom flere faser etter at krigen startet med et akutt angrep på hovedstaden Kyiv. Da gikk Bibelselskapets mannskap og kontorer umiddelbart inn i nødhjelpsarbeidet - med biler og hele deres store kontaktnett. Slik har det blitt knyttet nye forbindelser som ikke fantes tidligere.

Bystyremedlem Olena med en bibel hun har fått av Bibelselskapet.

Tidlig i krigen gikk Bibelselskapets lagre tomme. Etter hvert har vi fått trykket nye opplag av bibler, og de har kommet til landet i stort antall. Men fortsatt er det ikke nok. Biblene kommer først til Bibelselskapets kontor i byen Lviv, vest i Ukraina, og sendes østover. Derfra distribueres biblene til de menneskene som ønsker og trenger dem mest. Uten kontinuerlig nye tilførsler går vi tomme.

Vi trenger derfor mye støtte til barnebibler, nytestamenter og hele bibler.


Den lille byen Ruska Lozova i Kharkiv-provinsen har vært okkupert helt siden krigens første dager. Før invasjonen hadde byen 5000 innbyggere, nå er det færre enn 500 tilbake. Olena (bildet) er medlem av bystyret, og forteller om de store ødeleggelsene, men også om hjelpen de har mottatt fra lokale kirker og Bibelselskapet:

– De humanitære hjelpeorganisasjonene besøker oss svært sjelden. Derfor er vi svært takknemlige for at dere kommer til oss med både nødhjelp og håp, i form av Guds ord, sier hun.

Hun var blant dem som mottok en bibel da Bibelselskapets team besøkte byen i februar.

– Vi lover å gjøre alt som står i vår makt for å holde kontakten, og komme tilbake å støtte dere, sier Oleksandr, Bibelselskapets utsendte.