Hun er programkoordinator og informasjonsansvarlig for Det jordanske bibelselskapet. Generalsekretær Munther Namat er sykemeldt, og i hans sted er det Haya som fører ordet.

– Å eie sitt eget hus vil sikre og styrke bibelarbeidet for framtiden, sier hun.

Selv om Jordan har unngått de siste tiårenes kriger, og er blant de mer velfungerende av de arabiske landene i Midtøsten, møtes den kristne minoriteten med mange fordommer.

– Det er ikke lett å drive kristent arbeid i Jordan. Mange ganger er den største utfordringen å finne et trygt sted der vi kan arbeide og samles, sier Haya.

– De nåværende lokalene våre ligger øst i hovedstaden Amman, og selv om huseieren tilhører en kristen kirke, er han en beinhard forretningsmann. Vi opplever leie-situasjonen som svært usikker. Dersom vi blir kastet ut, vil det være nesten umulig å finne andre lokaler, forklarer hun.

Diskriminering

Forfølgelse har mange sider, og i alle muslimske majoritetssamfunn opplever mennesker med annen religion større eller mindre grad av diskriminering.

– Ofte blir vi nektet å leie lokaler, eller leieprisen settes så høyt at det blir umulig for oss, forteller Haya.

Behovet for lokaler handler ikke bare om bibelbutikken og stabens kontorer, men har også stor betydning når Bibelselskapet har behov for å samle større grupper av mennesker.

– Dersom vi trenger større samlingssteder til fellesmøter, konferanser eller kurs, blir vi ofte avvist – fordi vi er kristne, forteller Haya.

Befolkningseksplosjon

Bibelselskapet i Jordan ble etablert i 1972 for en befolkning som talte knapt to millioner mennesker. Siden 50-tallet har andelen kristne sunket fra om lag 20 prosent til bare to prosent av befolkningen.

– De kristne reiser fra landet, mens millioner av muslimske flyktninger gjennom årene har strømmet til. Blant dem finner vi både palestinere, irakere og syrere, men også mennesker som har flyktet fra konflikter lenger unna – som for eksempel Jemen, forklarer Haya.

Dette har - i tillegg til svært høye fødselstall blant den muslimske befolkningen, bidratt til å forrykke balansen mellom de religiøse gruppene i landet.

– I dag arbeider vi blant over ti millioner mennesker, sier hun.

Endringene i befolkningssammensetningen har også medført økt forfølgelse av kristne, og islams syn på apostasi ( = «frafall», brukes om frafall fra troen innenfor en gitt religion) gjør det utfordrende, men ikke umulig, å etterleve misjonsbudet.

– Bibelselskapet samarbeider med alle kirkesamfunn i Jordan. Det største er den ortodokse kirken, men det er også katolske, lutherske og evangeliske menigheter. Selv tilhører jeg en karismatisk-katolsk menighet, smiler Haya.

Å leve Guds ord

Menighetene vokser, men de vokser ikke hurtig nok til å holde følge med den eksploderende befolkningsveksten.

– Mye av Bibelselskapets arbeid er knyttet til det store antallet av flyktninger og immigranter, forteller Haya.

Evangeliseringen skjer først og fremst gjennom det diakonale arbeidet.

– Når vi forbys å forkynne Guds ord, må vi leve det. Det er kanskje også den mest effektive måten å formidle Guds ord på, sier hun.

Landområdet der det nye bibelhuset i hovedstaden Amman skal ligge, er allerede kjøpt. Det er planlagt for en voksende organisasjon og et stort arbeid. Med det koster penger å bygge – også i Jordan.

– Derfor håper vi på hjelp fra bibelvenner i Norge. Å selv eie et bibelsenter midt i byen vil gi oss langsiktig sikkerhet både for vårt eget arbeid og for menighetene (alle) som besøker oss, sier Haya.

Jordan er et av episentrene for flyktninger i den muslimske verden. Å styrke den kristne tilstedeværelsen i dette området har derfor stor betydning, og vil gi ringvirkninger for bibelarbeidet i hele Midtøsten.

– Her skal vi etablere et kristent knutepunkt der alle som kommer blir møtt med kjærlighet og omsorg - slik Bibelens Gud har lært oss, sier Haya.