Evangeliet har funnet en vei til folket i Gulfen

I enkelte av Gulf-statene er inntil 90 prosent av befolkningen fremmedarbeidere, de har få rettigheter – og vil aldri kunne oppnå statsborgerskap. Blant disse millionene er det Bibelselskapet primært driver sitt arbeid.

Foto/illustrasjon sett fra verdensrommet der jordkrumningen kommer fram - og lys skinner fra befolkede områder i landene omkring Den persiske gulf.
Også over landene rundt Persiabukta skinner lyset fra millioner troende kristne. Bildet viser Den arabiske halvøy med Rødehavet til venstre og Persiabukta, eller Gulfen, til høyre. Bibelselskapet arbeider i følgende land: Kuwait, Bahrain, Qatar, Oman og De forente arabiske emirater

Gulfen, eller Persiabukta som den heter på norsk, ligger mellom Den arabiske halvøy og Iran. I forbindelse med verdensmesterskapet i fotball i Qatar ble mange oppmerksomme på situasjonen for fremmedarbeiderne i regionen. Noen av dem blir boende i landet hele det aktive arbeidslivet, de kan gifte seg - og barn blir født som aldri har opplevd sitt egentlige hjemland.

Hele den arabiske halvøy er strengt muslimsk. De kristne kirkene forsvant under islams framvekst for mange hundre år siden.

I landene hvor Bibelselskapet arbeider, som i tillegg til Qatar består av Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater og Oman, tillater myndighetene at gjestearbeidere fra andre land kan samles i kristne kirker. Det er derfor avsatt egne områder for kirkebygg, gjerne delt mellom protestanter, katolikker og ortodokse kristne.

Fem millioner kristne

I dag regner vi med at det er over fem millioner kristne i Gulf-statene. De kommer fra mange ulike land: Egypt, India, Sri Lanka, Bangladesh og Filippinene – bare for å nevne noen.

Alle kommer de for å arbeide, og de aller fleste kommer fra fattige kår i sine hjemland. Men fordi disse landene også mangler fagfolk, vil det i tillegg komme en del utdannede og kvalifiserte akademikere som blant annet bemanner sykehus, byggefirmaer og banker. Mange av disse er kristne og ønsker å komme sammen som menighet og kirke.

Jeg har vært i flere slike kirkeområder hvor rundt ett hundretalls ulike menigheter ukentlig møtes til gudstjeneste, og der det forrettes på et utall ulike språk – fra fredag til søndag. Fredag er den vanlige helligdagen, men mange har også mulighet til å samles lørdag eller søndag. Alle må holde seg strengt til tiden ettersom nye mennesker står i kø for å slippe inn i lokalene.

«Flere av de mange indiske kirkene i Gulfen, har selv startet opp misjonsarbeid i områdene deres medlemmer kommer fra, og har grunnlagt mange nye kirker i hjemlandet. »

-
Noen hushjelper, «maids», avbildet i bønn i en migrantkirke.

Hushjelpene

Ved en anledning var jeg på en gudstjeneste med 100 indiske kvinner som nesten alle arbeidet i private hjem. Av disse var bare tre kristne da de ankom Gulfen, de andre kom fra hinduistisk bakgrunn.

Det er i det hele tatt svært mange som finner kristen tro fordi de er blitt invitert inn i kristne fellesskap av arbeidskamerater eller andre de omgås.

Flere av de mange indiske kirkene i Gulfen, har selv startet opp misjonsarbeid i områdene deres medlemmer kommer fra, og har grunnlagt mange nye kirker i hjemlandet.

Hushjelper er kanskje de som er mest utsatt. De har lange arbeidsdager, lite eller ingen fritid og lav lønn. Mange er dessverre utsatt for overgrep, og spesielt de filippinske kvinnene er utsatt. Det finnes egne mottak som hjelper dem som flykter fra sine arbeidsgivere. Mange søker til kristne fellesskap.

Med ansvar for hus og hjem er de også levende vitnesbyrd i hjemmene der de bor og arbeider. Derfor er det meget viktig at de får bibler, og også hjelp til å forstå og lese Bibelen.

Guds veier for å nå inn i områder som er stengt for misjon i vanlig forstand er et vitnesbyrd om hvordan evangeliet finner veier til å forkynnes overalt.

«I mangfoldet av arbeidsoppgavene til Bibelselskapet i Gulfen er det viktigste likevel å skaffe bibler og gi opplæring i kristen tro. Til det trenger disse kristne brødre og søstre vår forbønn og støtte.»

Bernt Greger Olsen -

Hushjelpene

Noen jobber med renhold, eller som barnepiker og kokker i husstander som enkelte ganger kan ha så mange som 20 personer. 90 prosent av kuwaitiske hjem ansetter hushjelp. Mange av arbeiderne søker til kristne fellesskap, og enkelte menigheter består nesten utelukkende av kvinner.

Foto av Hrayr Jebejian, generalsekretær for Bibelselskapet i Gulfen.

Kontrastene

Gulfstatene er kjent for sin glamorøse og overdådige livsstil. Imidlertid står livene til dem som muliggjør denne livsstilen i sterk kontrast. Med løfte om god lønn og et bedre liv, flytter mange mennesker fra utviklingsland til land som blant andre Kuwait med en drøm om å sikre framtiden for seg selv og familien.

Mange forlater sine kjære i hjemlandet for å forsørge dem på avstand. Når de først ankommer, blir de likevel møtt med elendige boliger og dårlige levekår, forferdelige arbeidsvilkår og hjerteskjærende ensomhet.

Hrayr Jebejian, generalsekretær for Bibelselskapet i Gulfen.

«Hushjelpene har lange arbeidsdager, lite eller ingen fritid og lav lønn. Mange er også utsatt for overgrep. Med ansvar for hus og hjem er de likevel levende vitnesbyrd i hjemmene der de bor og arbeider. Derfor er det meget viktig at de får bibler, og også hjelp til å forstå og lese Bibelen.»

Bernt Greger Olsen -