Hva skjer i Sentral-Asia?

Våre kristne brødre og søstre i Sentral-Asia trenger oss. I denne artikkelen presenterer vi noen fakta og utfordringer som kan danne grunnlag for bønneemner.

Kart med oversikt over landene i Sentral-Asia. Hvert land er markert med landets flagg

Informasjonen som framkommer i denne faktaartikkelen er et konsentrert utdrag av et intervju med Anatoliy Raychenets i Det ukrainske bibelselskapet.

I alle de sentralasiatiske landene ser vi at mange kommer til tro. Det skyldes først og fremst at de har fått Bibelen på sitt eget språk. Når Bibelen kommer på hjertespråket, bringer det mennesker til Jesus.

Mange språk

En fellesnevner for Sentral-Asia er alle de ulike språkene: Språk følger ikke nødvendigvis landegrensene, og i alle disse landene er det også en rekke minoritetsspråk.

For Bibelselskapet er det til tider vanskelig både å få tillatelse til å oversette Bibelen, men også å finne ressurser til arbeidet.

Vårt mandat er likevel å gi menneskene Guds ord på «et språk de kan forstå». Derfor starter som oftest oversettelsesarbeidet i det små – med Johannesevangeliet eller andre bibeldeler.

«Gud er russisk»

I de fleste av disse landene er det stor frihet til å ha gudstjenester på russisk og distribuere bibler på russisk, men det er begrensninger, både for bibler og for forkynnelse, på de ulike nasjonale språkene.

Myndighetenes idé er at de som alt er kristne skal få være det, men at kristendommen ikke må spres til den nasjonale befolkningen. De kristnes Gud er for dem en russisk gud, og han er bare for russisktalende. Derfor opplever Bibelselskapet og de nasjonale kirkene sensur og begrensninger når evangeliet skal formidles på andre språk.

En viss risiko

Bibelarbeidet har i noen områder vært forbundet med stor risiko. Det har vært sitasjoner der vi har måttet evakuere utenlandske bibeloversettere. Et sted ble våre medarbeidere avslørt av radikale islamister som meldte dem til politiet. Noen gode mennesker fra kirken kom og advarte oss, slik at de kunne evakueres.

Hva betyr Bibelselskapet for Sentral-Asia?

Bibelselskapene i Sentral-Asia er ikke bare en organisasjon som driver bibeldistribusjon. De er en plattform der de ulike kirkesamfunnene kan møtes på et sted som har offisiell betydning på nasjonalt nivå.

  • «Bibelselskapet er den eneste organisasjonen som samler oss på tvers av kirkesamfunn, og gir oss en mer eller mindre offisiell plattform, slik at vi lovlig kan samarbeide om felles aktiviteter.»
  • «Bibelselskapet har spilt en nøkkelrolle for å berge kristendommens tilstedeværelse i de sentral-asiatiske landene.»

Langsiktige investeringer

I de fleste sentralasiatiske land er kirkene så små at det ikke kan forventes at de vil bli økonomisk selvstendige i nær framtid. I Tadsjikistan teller Den katolske kirken kun 150 mennesker og Baptistkirken har ca. 650 medlemmer. Siden også levestandarden er lav, er dette en region der Bibelselskapene er avhengig av støtte fra bibelvenner andre steder i verden. Investeringer må gjøres med et langsiktig perspektiv.

Islamisering

I ulik grad er alle de sentralasiatiske landene utsatt for massivt muslimsk misjonsarbeid, og rekrutteringen til radikale grupperinger og terrororganisasjoner er et økende problem.

Siden levestandarden er lav, og mange lever under fattigdomsgrensen, lar dessverre mange seg overtale når det kommer en person og lover deg penger og lønn – også om det betyr å slutte seg til terrorister.

Usbekistan

Den kristne minoriteten i landet har opplevd vanskelige år under et regime som sterkt har begrenset muligheten for bibelarbeid.

På 1990- og utover på 2000-tallet ble prester og pastorer satt i fengsel og bibler ble konfiskert. Det var også vanskelig for utlendinger å komme inn til landet.

Støtten fra Det Norske Bibelselskap har hele tiden vært viktig. De mange investeringene vi har kunnet gjøre, takket være norske bibelvenner, har båret frukt: I dag er det vekkelse i usbekiske menigheter, og kirken vokser.

Usbekistan har en autonom provins, Karakalpakstan. Norske misjonærer har oversatt Bibelen til det nasjonale språket karakalpakisk. Myndighetene var i utgangspunktet redde for at Guds ord skulle bli oversatt, men nå er Bibelen kommet - og kirken i provinsen kan fortelle om vekkelse.

Kasakhstan

Dette er den sentralasiatiske staten som i dag har størst grad av frihet. På grunn av svært store geografiske avstander, har det likevel ikke vært lett for Bibelselskapet å etablere et arbeid som favner hele landet.

Bibelen distribueres hovedsakelig på kasakhisk og russisk, men også på flere minoritetsspråk. Bibelselskapet står midt i et oversettelsesarbeid, og Det nye testamentet er snart ferdig.

Kirkene vokser. Det er interesse for Bibelen i alle kirkesamfunn, og alle deltar de i Bibelselskapets arbeid. Den russisk- ortodokse kirken har en forholdsvis sterk posisjon, men også Den katolske kirke er aktiv. Bibelselskapets største utfordring er å dekke bibelbehovet.

Tadsjikistan

Vi ber norske bibelvenner om å be for alle landene i Sentral-Asia, men særlig oppfordrer vi til bønn for Tadsjikistan. Dette landet, på grensen til Afghanistan, opplever en hurtig og svært radikal islamisering. Det bygges moskeer overalt, selv der det ikke er behov for dem.

«Vi bygger disse praktfulle og kostbare moskeene fordi vi får penger til det, og fordi disse bygningene viser at landet vårt tilhører islam og ingen andre», uttalte en imam til Bibelselskapet.

Han har delvis rett: Selv om moskeene står tomme en stund etter at de er bygget, fylles de. Særlig ungdommen søker til moskeene – og enkelte steder er også gatene fulle av mennesker som ber.

Samtidig opplever kirken i Tadsjikistan å bli fysisk presset ut av landet.

La oss stå sammen med folket i Tadsjikistan for å berge bibelarbeidet og styrke kirkene.

Kirgisistan

Her er det en forholdsvis stor russisk- ortodoks kirke. I tillegg har landet en liten katolsk kirke og flere protestantiske kirke- samfunn. En av de evangeliske kirkene
forkynner på kirgisisk. Denne kirken opplever sterk vekst.

Tradisjonelt hadde Kirgisistan stor åpning for kristen aktivitet, men landet har de siste årene blitt rammet av en rekke politiske omveltninger. Etter at den forrige regjeringen ble kastet, og man fikk regimeskifte og en ny president, opplevde kirkene en kraftig innstramming.

Myndighetene ønsker sterkere kontroll med de religiøse organisasjonene, og spesielt med kirkene. Medarbeiderne våre i landet forteller at sikkerhetspolitiet sjekker arbeidet deres hver uke. All bibelimport fra utlandet blir kontrollert, og myndighetene ser på kirkene som «utenlandske aktører».

Aserbajdsjan

Landet ligger i den kaspiske regionen, men De forente bibelselskaper regner dette området med i sentralasiatisk sammenheng fordi konteksten er nokså lik den vi finner i de øvrige landene i Sentral-Asia.

Et lite minoritetsfolk, udinene, representerer en svært gammel, nasjonal kirke som nyter aksept og respekt fra de aserbajdsjanske myndighetene.

Med støtte fra blant annet Normisjon er det gjort arkeologisk arbeid knyttet til denne eldgamle kirken. Det betyr mye for bibelarbeidet at kristendommen kan knyttes til aserbajdsjansk historie. På den måten har norske misjonsvenner bidratt til at det også ble enklere å registrere et bibelselskap i landet.

Det kreves store investeringer for å etablere et mer omfattende og utadrettet arbeid i Aserbajdsjan, men inntil videre gjøres det mye i form av mindre prosjekter og små team.

Turkmenistan

Det er foreløpig ikke mulig å registrere et bibelselskap i Turkmenistan. Før pande-mien forsøkte en delegasjon fra De forente bibelselskaper å komme i kontakt med myndighetene, men landet er nærmest lukket. Bibelselskapet har kontakt med prester og pastorer, og våre kontakter forteller at de har kunnet motta noen få bibler på turkmensk.

Det drives et godt arbeid i kirkene. Arbeidet skjer med stor forsiktighet, og en levende undergrunnskirke opplever vekst.

På sikt er målsetningen å opprette et nasjonalt bibelselskap i landet.