I kø for Bibelen
Det er særlig to ting jeg sitter igjen med etter møter med våre kolleger i Det egyptiske bibelselskapet:
Det første er kreativiteten. De arbeider seint og tidlig for å gjøre Bibelen tilgjengelig for mennesker i alle aldre. Ikke i noe annet land har jeg sett et bibelselskap som har tatt en hel etasje i bruk, og der bygget «et bibelsk eventyrland».
I «Bibelverdenen» får barn og ungdom oppleve en reise gjennom bibelhistorien. De går fra rom til rom, og ser hva en bibel er og hvordan den er blitt til.
Ikke bare ser og lærer de, men de får selv delta gjennom både gammel og ny teknologi. Med i utstillingen er en gammel trykkpresse der de selv kan trykke et bibelvers, eller navnet sitt, på papir. «Bibelverdenen» inneholder også filmer og historiefortellinger. I helgene står barna ofte i kø for å lære om Bibelen. Tusenvis er årlig innom for å få en opplevelse av Bibelen på nært hold.
Det andre som har gjort stort inntrykk på meg, er å bli kjent med kulturen i den islamske delen av verden, som Egypt jo også tilhører. Kulturen her innebærer en svært ærbødig tilnærmelse til hellige skrifter; Koranen spesielt, men også Bibelen. Islams hellige bok er skrevet på klassisk arabisk. Det er primært et skriftlig språk – og ikke lett å forstå for de fleste.
Selv om man lærer å lese klassisk arabisk i skolen, er det likevel ikke sikkert man forstår hva man leser. Ifølge islams lære er likevel profetens ord hellig. Det må ikke røres eller endres – og heller ikke oversettes. Avstanden til hverdagstalen blir derfor større ettersom årene går. En konsekvens er at Koranen blir mer og mer uforståelig for nye slekter.
«Kulturen her innebærer en svært ærbødig tilnærmelse til hellige skrifter; Koranen spesielt, men også Bibelen.»
Dette synet på de hellige tekstene sitter i ryggmargen på de fleste i denne delen av verden, og det påvirker også arbeidet med Bibelen. Den mest brukte bibel-utgaven i den arabiske verden er «Van Dyke»-utgaven. Det er en bibelutgave fra 1865, den er også skrevet på klassisk arabisk.
Bibelselskapets første fullstendige bibelutgave på norsk kom i 1930. Deretter kom nye oversettelser i 1978 og 2011. Og i år foreligger det dessuten en ny, revidert utgave. Vår kunnskap om kildetekstene er i stadig utvikling. Samtidig utvikler også det norske språket seg. I en arabisk kontekst ser man på bibeloversettelser til moderne språk med stor mistenksomhet. Når Bibelens tekster kommer i en språkdrakt som kan leses og forstås i dag, oppleves de av enkelte kristne egyptere som ikke lenger så hellige.
Men evangeliet er for viktig til å stivne i en bestemt språklig form! Nye generasjoner må ikke bare få høre – de må også kunne lese, forstå og oppleve at teksten snakker til dem. Det er derfor det er avgjørende å ta i bruk all mulig kreativitet for å oversette, distribuere og formidle Bibelen i den arabiske verden. «Det bibelske eventyr-landet» i Kairo er bare ett av mange gode virkemidler for å gjøre Guds ord forståelig blant nye generasjoner i Egypt.
La oss stå derfor stå sammen med våre egyptiske bibelvenner i dette viktige arbeidet!
Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Bibelselskapet
