Se video over. Hør forfatteren lese lengre ned i saken.

Det siste året har forfatter Jostein Ørum jobbet med å lage andaktsboka Telle dager. En bok som inviterer til noen få minutter hver dag med en stille stund, en andakt og en bibeltekst.

– Det handler ikke bare om å gripe dagen, eller å gjøre det beste ut av denne dagen. Det er mye mer enn det, sier Jostein Ørum.

Jostein Ørum er en av Norges mestselgende kristne forfattere og har hatt stor suksess med bøker som Mitt umulige barn, Kjærlighetsarr og fjorårets Skjør stillhet. Ørum har bakgrunn som prest i Den norske kirke, og er nå pastor i Randesund frikirke i Kristiansand. Og akkurat nå er han aktuell med sin aller første andaktsbok.

– Slik dager og år legger seg inntil hverandre som årringer på et tre, legger også alle livets dager seg inntil hverandre og danner et liv, fortsetter han.

I året 2020 er det 200 år siden Verbum forlag så dagens lys, og fra første dag sto det andaktsbøker på utgivelseslisten.

– Det finnes en lang tradisjon som gir oss et påskudd til å flette Gud inn i alle dagene med en daglig stille andaktsstund – et bibelord og en kort betraktning, sier Ørum, som med boka Telle dager fortsetter Verbum forlags 200 år lange tradisjon med andaktsbøker.

På sin særegne måte vever Jostein Ørum hverdagen inn i den daglige bibelteksten. Andaktene er krydret med glimt fra forfatterens liv, gjenkjennelige episoder eller et velvalgt sitat. Variasjonen mellom alvor, humor og ettertanke gjør at boka står seg hver dag gjennom hele året.

Boka har 365 andakter merket med årets datoer fra januar til desember, men den er lagt opp slik at man kan starte å lese den datoen man selv ønsker.

– Til slutt vil man oppdage at dagene ikke bare er en nedtelling og oppramsing, men et liv, avslutter Ørum.

Vi er kledd i begrensninger. Vi kan bevege oss bare så og så fort. Vi forstår bare litt av helheten, og vi ser bare det som er rett i nærheten av oss. Den største begrensningen av alle er at livet tar slutt, det finnes en grense for dette livet. «Bare den som lærer seg å miste og å akseptere livets begrensninger, kan bli venn med døden», skriver Enzo Bianchi, grunnleggeren av det økumeniske klosteret i Bose nord i Italia. Livet som kristen er ikke en flukt fra døden, og det meste av tiden er vi kanskje til og med redde for døden: Den har et uvennlig ansikt, men vi fortrengerden ikke. Vi forsoner oss med den og kan komme til å kalle den for «Søster død», slik Frans av Assisi beskrev den siste grensen. Den som lærer å telle dagene sine og aksepterer at tiden går, kan fredelig leve i en tro på at Gud kaller oss til livet, gjennom døden.

Den som tror på Jesus, tror at begrensningene som omgir livet, skal oppheves. «Det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet», roper Bibelen ut med høy stemme. Den kristne troen finner kanskje ikke sitt håp i udødeligheten i seg selv, men i oppstandelsen fra døden. Og først da har døden mistet grepet. Først da flommer livet over sine bredder. Jesus fra Nasaret sto opp fra døden og gjorde livet varig. Grensen skal smuldre opp, og alt som hittil har vært i dødens grep, skal bli kledd i andre klær.

Det er ikke døden som har det siste ordet.

Verbum er Bibelselskapets forlag. I nettbutikken finner alle høstens nyheter fra Verbum.