Lev og gi, tjen og forkynn

– I min barndom bodde det kristne familier i alle disse husene, sier Nashat Filmon og peker ut over takene i det kristne kvarteret i Jerusalem. – Alle naboene våre var kristne og i de mange kirkene var det sterke og levende menigheter.

Nashat er generalsekretær i Det palestinske bibelselskapet, ett av tre bibelselskap som samarbeider om å forvalte Guds ord i Det hellige land.

– Jeg hadde også en skolekamerat som bodde noen hundre meter lenger sør, i det armenske kvarteret. I dag er begge disse bydelene nesten tømt for kristne, forteller han.

Fordommer

Det er i hovedsak utvandring som er årsaken til de kristne kirkenes tilbakegang. Samfunnet påvirkes også av at muslimene i gjennomsnitt får langt flere barn enn de øvrige gruppene i samfunnet.

– De kristne møtes ofte med fordommer, og særlig for barn og unge kan det være vanskelig å etablere vennskap med naboer fra muslimske familier, sier Nashat.

Kristendommen baserer seg på et tillitsforhold mellom Gud og menneske, der verdier som kjærlighet og omsorg står sentralt. Islam er derimot en lovreligion der ytre handlinger spiller en vesentlig rolle.

– Muslimene ser at de kristne ikke følger samme reglene som de selv: Kristne overholder ikke fasten under Ramadan, kvinnene dekker seg ikke til, og noen kristne nyter alkohol. Blant enkelte muslimer blir dette tolket som at de kristne er løsaktige, umoralske eller «vestlige», forklarer han.

Dessuten lærer islam at Bibelen er en forfalsket bok og at de kristne tilber flere guder.

Å leve Guds ord

For å bryte ned fordommene og samtidig vise muslimske brødre og søstre hva kristendom virkelig er, må forkynnelsen formidles i praksis.

– Det gjør vi blant annet ved å drive sosialt arbeid, særlig blant de nødlidende, handikappede eller andre som er satt på sidelinjen i samfunnet. Vårt slagord er «Lev og gi, tjen og forkynn». Vi gir og forkynner Guds ord gjennom våre liv og vår tjeneste, sier Nashat.

Islam forbyr sine tilhengere å skifte religion, og det er eksempler på at frafall fra islam kan medføre døden.

– Det sier seg selv at tradisjonell og direkte misjonsvirksomhet nærmest er umulig under slike forhold, men ingen kan hindre oss i å vise kjærlighet og omsorg for våre medmennesker, sier Nashat.

Tørst etter Jesu ord

– I Islam er Jesus en profet og omtales som Isa. I likhet med de kristne tror også muslimene at han er født av en jomfru, men de tror ikke på korsfestelsen og Jesu stedfortredendende død. Likevel er det noe ved Jesus-skikkelsen som fascinerer muslimene, og en del vil vite mer om ham, forteller Nashat.

Derfor har Det palestinske bibelselskapet laget et utdelingsheftehefte med Bergprekenen.

– En gang jeg møtte statsministeren for De palestinske selvstyremyndighetene, hadde jeg med dette heftet som en gave. Statsministeren er selv muslim, men før han hadde åpnet boken, kunne han sitere fra Bergprekenen.

Det avslører hvilken interesse, og kanskje tørst, det palestinske folket har etter Jesu ord. Av og til kamufleres det som akademisk interesse. Men som medarbeidere og støttespillere for bibelselskapene over hele verden, vet vi hvilken kraft disse ordene har.

– Når en muslim kommer til tro må det ofte holdes skjult for omverdenen, og noen beholder de «ytre» tegnene på islam – som skautet og spisereglene. Men Gud kjenner hjertene, sier Nashat.

Levende steiner

– Vi er levende steiner i det levende land. Det var her Jesus virket. Men de kristne er slitne, de opplever seg isolert, marginalisert og glemt.

Derfor er det av største betydning at kristne i andre land viser støtte og kjærlighet til brødre og søstre som lever under stort press.

– Og særlig gjelder det barna og de unge – de som har nøkkelen til å revitalisere menighetene og sikre en kristen framtid i dette hellige landet, sier Nashat.