Ny strategi for ei ny tid

Det er Daniel Loh som seier dette. På haustparten i fjor tok han over som leiar for China Partnership-arbeidet til Dei sameinte bibelselskapa.

– Kor gamal trur du eg er? spør Daniel.

Sjølv om eg ikkje møter han andlet til andlet, er han godt synleg på den store dataskjermen min. Intervjuet skjer via Zoom – som har vore reiskapen vi har hatt for kommunikasjon med den internasjonale fellesskapen medan korona-pandemien har herja i heile verda.

– Nei, eg tenkjer vel du er i midten av 40-åra, seier eg.

– Eg er 60 år, seier han og ler godt.

– Takk for godorda – eg bed deg med ut når du kjem til Singapore, smiler han.

Daniel ser yngre ut enn han er. Han verkar uformell der han sit i ei korterma skjorte bakom skrivebordet sitt på kontoret i Singapore. Men han har ei stor oppgåve framføre seg – og har store sko å fylle: Forgjengaren, Kua Wee Seng, har leia arbeidet i China Partnership i nesten tretti år, og sett tydelege merke etter seg – og oppnådd mykje.

Samstundes har også Kina endra seg i løpet av desse tretti åra. Noko av grunnen til at kyrkjeveksten har bremsa opp, er den pågåande urbaniseringa – folk flyttar til byane.

– På landsbygda spreier evangeliet seg raskt mellom naboar og vener. Men i byane er tilhøva annleis. Der er samfunnet mindre gjennomsiktig og det er vanskelegare for kristne å dele trua si, seier Daniel.

Klasseskilje

I Noreg og Vesten får vi gjerne inntrykket av at kinesarar flest er blitt svært så rike.

– Folk i andre delar av verda får lett illusjonen om at kinesarar flest køyrer i store bilar og reiser på ferie eller forretningsreise til London, Paris og Noreg, seier Daniel.

På landsbygda er biletet ikkje slik – der ser ein fattigdomen tydeleg, og dei store klasseskilja i Kina skrik i mot dei som kjem på besøk.

– Store internasjonale media tek sjeldan med seg kamera dit, seier Daniel.

Urbaniseringa gjer også at mange eldre blir att på landsbygda når barna deira dreg til storbyane for å finne arbeid.

Som oftast sender dei pengar heim til foreldra, men dei er ikkje alltid villige til å kjøpe ein bibel til dei.

– Eg har sjølv fått høyre om barn som ikkje deler trua til foreldra sine, og nektar å kjøpe ein bibel til dei gamle der heime, seier Daniel.

– Dette gir oss ei ny misjonsutfordring for dei neste tiåra. Vi må framleis sørge for dei eldre på landsbygda, men samstundes må arbeidet rettast inn mot dei veksande befolkningsgruppene i millionbyane.

Ny strategi

I byane treng Bibelselskapet ein annan strategi enn på landsbygda. I Kina kan ein ikkje gå ut i gatene og dele evangeliet med andre. Men om nokon kjem inn i kyrkja, kan du ope fortelje dei om Jesus.

– Ved å gi ein bibel til desse som kjem til kyrkja for første gong, har vi erfart at vi knytter eit band med dei – og at dei då oftare kjem tilbake, fortel Daniel.

På landsbygda ønskjer folk seg gjerne den tradisjonelle svarte Bibelen med raudt snitt, men dei unge i byane vil gjerne ha eit meir moderne omslag og eit nyare språk. Derfor blir det no trykt nye, fargerike biblar i ny omsetting.

– Dei kristne i Kina har heile tida kjøpt biblar for å gi vidare til venene sine som ei gåve. For at dei skal ha råd til det, kan ikkje prisen vere for høg, seier Daniel.

Sjølv om dei kristne i byane i mindre grad treng økonomisk stønad for å kjøpe ein bibel, er det likevel viktig at prisen framleis er låg.

– No er tida komen for å rette meir av arbeidet vårt inn mot byane. Sjølv om folk der jamt over har meir pengar enn på landsbygda, er det også fattige i byane – så også derfor må prisen på biblane haldast nede, seier han.

Visjonen

Når Kina endrar seg, må også arbeidet endre seg.

– Vi ser ein tendens til at dørene for bibelarbeidet kan vere i ferd med å bli stengde. Derfor må arbeidet framover vere effektivt og fokusert, seier Daniel.

For norske bibelvener betyr dette at gåvene trengs no. Om nokre år kan det kanskje vere for seint.

– Dei siste ti åra har China Partnership vore involvert i mange små og isolerte prosjekt. Dei har bore frukt. Likevel har eg ein visjon om å redusere talet på prosjektområde – og fokusere sterkare på det som er hovudoppgåva vår – å trykke og distribuere biblar. Derfor er bibelpapir-prosjektet og omsettingsprosjekta våre særleg viktige, seier Daniel.

– For framtida ønskjer eg å fokusere på fire–fem nøkkelområde og styrke og utvide desse.

– Det andre eg ønsker å gjere, er å utvikle den neste generasjonen av leiarar. Eg håpar å kunne utdanne tre–fire personar som har kunnskap og kapasitet til å ta over arbeidet i framtida, for heller ikkje eg er ein ung mann lenger, seier Daniel og smiler.