Forslaget om å erstatte «Guds/Kristi tjener» med «Guds/Kristi slave» har skapt debatt. Det tjener saken å gi innblikk i de utfordringer Oversettelsesutvalget (OU) har manøvrert og hvilke premisser som ligger til grunn for våre valg.

OU har ikke har vært enstemmige i konklusjonene, men har en felles forståelse av at slaveriet i Bibelens verden er en viktig bakgrunn for hvordan det greske ordet doulos skal oversettes. Dette er ny innsikt om Bibelens verden i forhold til den som lå til grunn da «tjener» ble valgt.

I Bibel 2024 blir dette bli særlig tydelig i evangeliene, og ikke minst i Jesu lignelser. Der speiles datidens sosiale virkelighet på en måte oversettelsen bør ta hensyn til. Utfordringene kommer imidlertid med den metaforiske bruk av doulos, som når Paulus kaller seg selv en sådan. Er det da fortsatt «slave» som gjelder?

Bibelspråk og sosial virkelighet

Parallelt med at han er «kalt til apostel» sier Paulus også at han er «Jesu Kristi doulos», blant annet i Rom 1,1. Som de fleste oversettelser, har også Bibelen 2011 «tjener» her. NRSV og NIV leser «servant», men sier i en note at ordet på gresk betyr slave. Bibelen Guds Ord (1997) oversetter «tjener», men har en note hvor det sies «trell». Samme grep gjør denne oversettelsen til Gal 1,10, men der sier noten både «trell» og «slave». Bibelen 2020 (dansk) oversetter doulos i brev-innledningene konsekvent med «slave», som er den leksikalske mest nærliggende oversettelse.

Dette problematiseres imidlertid av at apostelens omtale av seg selv, i innledningen til brevene, gjenkaller bibelspråket fra Septuaginta (gresk oversettelse av GT), der Moses, David og profetene var Guds douloi (flertallsformen). Bibel 2011 oversetter det tilsvarende hebraiske ordet ebed i GT som «Guds tjener/tjenere» i disse sammenhengene, og dette blir ikke endret i Bibel 2024. Burde det være retningsgivende for oversettelsen også i innledningene til brevene? Det er en aktuell problemstilling som veies sammen med andre prinsipper som OU orienterer seg etter. Ett av disse er å legge større vekt på hvordan et motiv ble hørt i brevenes historiske kontekst enn hvor et motiv kommer fra.

I Johannes’ Åpenbaring har OU vurdert oversettelsen annerledes. Der brukes ofte uttrykket «Guds douloi» på en måte som gjør bakgrunnen i GT viktigere. Skriftet har et semittisk inspirert gresk. Derfor har vi bevart «tjener» som oversettelse her. Viktigere enn konsistens i oversettelsen, at et ord alltid oversettes på samme måte, er det å lytte seg inn på tekstenes egenart.

Metafor

En av nestorene på bibeloversettelse til engelsk (Paul Ellingworth) har foreslått at Fil 1,1, hvor Paulus kaller seg og Timoteus «Jesu Kristi douloi», kan gjengis «we belong to Jesus Christ». Amerikanske oversettere prøver seg med partisippformen «enslaved to Christ», som er litt i samme gate, men som bevarer betydningen av metaforen bedre. OU har prøvd slike alternativer på norsk, men fant at de ikke var språklig egnet. Vår bruk av «slavebundet» (se nedenfor) er imidlertid i samme gate.

Det har hele veien vært et prinsipp for Bibel 2011 at metaforer skal bevares, og at de skal gjengis så historisk adekvat som mulig, og at de heller ikke styres i bestemte fortolkende retninger

Ellingworths forslag illustrerer problemet, fordi hans gjengivelse gjør tilhørighet til metaforens betydning. Men metaforen doulos har et mye bredere meningspotensiale. Det kan blant annet også sikte til «forpliktelse» og «oppdrag». Slik bruker Paulus dette motivet i 1 Kor 9,14-19. Han er pålagt en tvang til å forkynne evangeliet. Det er ikke frivillig. Det gir ikke rett til lønn. Han sammenfatter det i verbet douleuein, som må oversettes «tjene» eller «gjøre seg til slave». Her fremstiller Paulus seg som Kristi etterfølger (1 Kor 10,33-11,1). Den sammenhengen blir tydelig når OU foreslår at Kristus i Fil 2,7-8 tar på seg, ikke en «tjenerskikkelse», men «en slaveskikkelse». «Tjene» blir derfor en for svak gjengivelse i 1 Kor 9. Apostelens beskrivelse av sitt oppdrag har mange likheter med Luk 17,7-10: «På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige douloi og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»

Samtidig merker vi oss at utsagnet i 1 Kor 9 innledes med at Paulus sier han er «fri», altså noe som absolutt ikke kunne sies om slaver i antikken. Her kommer det inn en tydelig kompleksitet i apostelens språkbruk. Mener Paulus at det først er når han er Kristi slave, og bare hans, at han blir virkelig fri? Det ser slik ut.

Komplekst og sammensatt

De fleste bibeloversettelser gjengir verbet douleuein (slave for, tjene) i Rom 6,18-23 på en måte som ivaretar slavemotivet: «Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett». OU foreslår nå: «Dere ble satt fri fra synden og er blitt slavebundet til rettferdigheten … Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt slavebundet til Gud» (v. 18 og 22). Det er en retorisk motivert parallellisme her. Den er det viktig å gjengi.

Samtidig innfører Paulus språkbruken med å si «jeg snakker på menneskelig vis» eller «jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod» (v.19). Det innebærer en art modifikasjon av metaforen, en erkjennelse av at den er delvis treffende. Andre steder bruker Paulus metaforer om det å høre Kristus til som går i en helt annen retning enn det å være slave. Dette gjelder i Gal 4,1-7 og Rom 8,14-17 (jfr. Joh 8,34-36). Her er det «barn» og «arving» som settes opp i mot det å være «slave».

Er bildet så sammensatt at vi trenger et annet ord enn «slave»? OU vurderte både «tjener» og «trell». Det siste er ikke norsk dagligtale, og er derfor lagt til side. «Tjener» har lang bibeltradisjon, men tildekker noen viktige sider ved metaforen. OU har som sagt bevart det i Bibelens siste bok.

Det valget OU har stått overfor er derfor dette: Skal tekster som Gal 4 og Rom 8 være bestemmende, eller skal vi la tekstenes retorikk hver for seg få komme til uttrykk, med bevissthet om at Paulus bruker flere ulike metaforer om det å høre Kristus til. Ikke alle metaforene kan legges ved siden av hverandre til et enkelt harmonisk bilde. Hver for seg uttrykker de ulike sider som til sammen danner oss et bilde av hva det er å være «fri».

Paradokser

Paradoksenes språk fanger muligens best opp hva det dreier seg om, slik apostelen selv sier: «For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave. Dere er kjøpt og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker» (1 Kor 7,22-23).

Bibel 2011 har ingen fotnoter til ordet «slave» i disse versene. Bibel 2024 blir her lik Bibel 2011. NO78/85 hadde «Kristi trell» i slutten av v. 22. Eksempelet med Guds eller Kristi slave er egnet til å illustrere vurderinger, dilemmaer og valg som enhver bibeloversetter må vedkjenne seg og forholde seg til.

Vurderinger av denne type bør ligge til grunn enten man velger den ene eller den andre oversettelsen.