Forord

Med denne digitale utgaven av Evighet i tiden. En bok om jødisk sabbatsglede og kristen søndagsfeiring gjør Verbum forlag den tilgjengelig for nye lesere, 30 år etter at den ble utgitt. Kan den ha aktualitet én generasjon senere?

Ole Christian Kvarme i lilla bispeskjorte og mørk jakke foran en murkirke.

En hellig dag i en sekulær tid?

Nylig tok jeg med noen venner til sabbatsgudstjeneste i synagogen i Oslo. De ble betatt av gleden i sangen, av barnas naturlige nærvær og frie bevegelse blant de voksne, av fellesskapet på tvers av generasjoner. Nordmenn som har vært med jøder på sabbatsfeiring i hjemmet fredag kveld, beskriver den som en julekveld, et gledens måltid og fellesskap - én gang i uken. Kan vi lære noe av bibelsk og jødisk sabbats-glede?

Det store spørsmål i dag både globalt, nasjonalt og lokalt er vårt forhold til miljø og klima. Driver vi rovdrift på naturen? Helligdagen og bibelsk sabbats-spiritualitet gir et overraskende innsteg til dette engasjementet, og betoner sammenhengen mellom vårt forhold til tiden og til skaperverket rundt oss. Gjenspeiler rovdriften på naturen også rovdrift på menneskers tid og liv – med idealet om tilgjengelighet 24 timer i døgnet 7 dager i uken, der forskjellen mellom virkedager og hviledag viskes ut?

Sabbaten skulle være en hviledag til livets fornyelse for både mennesker og dyr og med det for jorden de arbeidet på (2 Mos 20,8-11). I skapelsesberetningen i Første Mosebok kommer den sjuende dag som klimaks. Gud hviler og gir hvile til alt som er skapt. Mann og kvinne skapes sjette dag. Men på deres første dag får de hvile sammen med Gud og all skapning før de går ut til ukens arbeid. Hvile er fundamentalt og en Guds gave til mennesker og skaperverket som omgir oss.

Sabbatsdagen

8Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Les i nettbibelen

Bibelsk tradisjon, ikke minst i Femte Mosebok, har også en særskilt begrunnelse i hensynet til slaver og innvandrere, enker, fattige og foreldreløse. Med utfordringen i dagens fattigdom både globalt og lokalt er dette bibelske anliggendet vesentlig. Den grunnleggende hvilen handler om å gi rom for fattige i det større fellesskapet og å gjenopprette balansen mellom rike og fattige.

I de siste 30 år er det utgitt mye litteratur som går under betegnelsen «kristen spiritualitet». Denne litteraturen har vært ofte preget av en individualistisk orientering. Det handler om mitt eget bønneliv og min stillhet i Guds nærvær. Dette er i høy grad nødvendig og fruktbart for troens liv. Den jødiske sabbatsspiritualiteten utvider dette perspektivet. Den forankrer troen, og gjør gleden i Gud fysisk og kroppslig i sin feiring: med fellesskap i hjem og synagoge, med faste måltidsritualer, felles bønn og lovsang. Det ligger også en diakonal sprengkraft i feiringen når de sier og praktiserer: «På sabbaten skal ingen være alene og mangle skapelsens gaver.»

Den jødiske tradisjonens fokus på tros-utøvelse og religiøs praksis i hjemmet er mye tydeligere enn i den kristne tradisjonen. Da kirkene ble stengt på grunn av pandemi-restriksjonene vinteren 20/21, gjorde vi en ny erfaring. Vi inviterte noen fra nabolaget, alt etter hva restriksjonene tillot, og holdt gudstjeneste i vår egen stue. Vi sang et par salmer og leste dagens bibeltekster. I stedet for prekenen samtalte vi om det vi stoppet opp ved i tekstene, og brukte gudstjenestens liturgiske bønner og eller ba fritt. Vi fortsatte med lunsj og fikk kjenne gleden over fellesskapet og i Gud. Det ble en helligdagserfaring som lærte oss noe om hjemmets og fellesskapets, sangens og samtalens betydning som forankring for tro og liv for både barn og voksne.

Den jødiske tradisjonens fokus på tros-utøvelse og religiøs praksis i hjemmet er mye tydeligere enn i den kristne tradisjonen.

Ole Chr. M. Kvarme -

Hvor er så Jesus, han som er kjernen i vår tro, i disse sabbatsperspektivene? Da han talte til disiplene og folket i Galilea, sa han: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Jøder som hører disse ordene, vil med «hvile» umiddelbart assosiere til sabbaten. Jesus identifiserer seg med sabbaten som Guds gave til oss. Med sitt virke og i sin forkynnelse plasserer han seg midt i sabbaten som dens oppfyllelse. Det betyr ikke at helligdagen og hviledagen ble utdatert med hans komme. Men noe skjer også med Jesu oppstandelse og seier over døden. Den jødiske tradisjonen kunne tale om «en åttende dag» som et bilde på den kommende verden, der det skulle være sabbat «hele tiden». I den tidlige kirke feiret de derfor både sabbaten som den sjuende dag, og deretter den første dag i uken som oppstandelsens dag og håpets forsmak på den «verden der det er sabbat helen tiden».

Fortsatt er helligdagen og hviledagen en gave til oss i tiden, ikke den tid som vi teller i måneder og år, men tid som en grunnkategori i våre liv. Denne dagen med Jesu nærvær og Guds velsignelse i hjem og fellesskap bærer med seg en kraft til fornyelse som er både åndelig og fysisk, diakonal og økologisk. Og vi kan fortsatt lære mye av jødisk tradisjon slik den konkretiserer sabbats-gleden i sin feiring av helligdagen: «Dette er dagen som Herren har gjort, gitt oss av nåde til glede og fred.»

Oslo 6. desember 2021

Ole Chr M Kvarme