Det er siste søndag før jul

Den siste av adventssøndagene kalles ofte gledens adventssøndag. Det fjerde av
adventslysene tennes, og julehøytiden er nær.

Dagens tekster fungerer som et preludium til julehøytiden. Fra Ruts bok leser
vi om kvinnenes lovsang da Rut fødte Obed, han som skulle bli kong Davids
oldefar.

Marias lovsang, som vi leser i evangelieteksten, har flere fellestrekk med
denne sangen.

Også Paulus henter fram sangstrofer fra Det gamle testamentet for å lovsynge
Gud og Isais rotskudd som Paulus forstår som Jesus, Guds og Marias Sønn.

Marias lovsang er skapt i møtet mellom to gravide kvinner. De var begge blitt gravide ved Guds under. Begge bar på fostre som på helt spesielle måter var en del av Guds frelsesplan for verden. Maria og Elisabet var i slekt, de fleste holder dem for å være kusiner (1,36). De er ført sammen av Guds engel (vers 26), og møtet mellom dem var preget av lovsang og tilbedelse.

Marias sang er en takk til Gud for det under han gjør gjennom henne. Språket og billedbruken i hennes sang ligner på språket vi kjenner fra flere fromhetsbevegelser i Marias samtid. De gjorde front mot fariseernes elitetenkning, mot saddukeernes stivnede tradisjonalisme og mot de revolusjonæres voldsbruk. De ventet og lengtet etter Guds time da Messias skulle komme. Typisk for mange av Bibelens takkesanger er gleden over Gud som står imot maktens hovmod, mens han viser nåde og reiser opp de små, de fattige og de undertrykte. Guds frelse kjennetegnes ved hans omsorg for og oppreisning av alle som lider. Som en spire reises frelsen opp dypt nedenfra for å bre sin rettferd og fred ut over hele jorden. Marias lovsang har flere fellestrekk med Hannas lovsang i 1 Sam 2. Også hun kaller seg Herrens tjenerinne (1 Sam 1,11), og flere av temaene i hennes lovsang finner vi igjen i Marias lovsang: f.eks. at Gud løfter den svake opp, mens den sterke og stolte blir bøyd ned (1 Sam 2,4 og Luk 1,52).

I den første delen av Marias lovsang (vers 46–49) er Marias egen historie i sentrum. Hun opphøyer Herren og fryder seg i Gud. Lovsangens grunn er at Gud har sett til henne i hennes fattigdom. Dette ordet betegner fattigdom i bred forstand ogkan romme det å ikke ha barn, det å ikke være regnet med, det å være okkupert, det å være fattig i økonomisk forstand, osv.

Den siste delen av lovsangen lovpriser Guds storhet som viser seg i hans omsorg for de lave. Sentrale deler av folkets historie klinger med i denne lovsangen. Utgangen fra Egypt ligger bak ordene i vers 50–54. Den Gud som har sett til Maria, er den samme Gud som hørte folkets gråt i Egypt og som så til dem og reddet dem ut av faraos hånd. Også den historien startet med et barn og en mor.