Mikkelsmess 29. september er høytidsdagen for erkeengelen Mikael. I likhet med en rekke andre helligdager ble den avskaffet i 1770. I 1999 ble den gjeninnført som «Erkeengelen Mikael og alle englers dag».
Bibelen omtaler mange engler av forskjellige slag, men det er kun Gabriel og Mikael som navngis. Som de øverste av Guds engler kalles de gjerne for erkeengler. Uttrykket erkeengel forekommer to ganger i Bibelen, i Paulus’ første brev til tessalonikerne kap. 4,16 og i Judas’ brev kap. 1,9.
Mikkelsmesse
Mikkelsmesse er en katolsk kirkehøytid til minne om erkeengelen Mikael. Dagen feires 29. september. Mikael var en lederskikkelse i den himmelske hærskare. Som erkeengel kom han nærmest jomfru Maria i rang.
Mikael I Daniels Bok i Det gamle testamentet fremstår Mikael som en slags skytsengel for israelittene, Guds folk. Han er med dem i kamp også i endetiden som forfatteren av Daniels bok mener er de siste dagene før dommedag. Dette kan vi blant annet lese om i Daniels bok kap. 12,1.
I Det nye testamentet er det Johannes’ åpenbaring som forteller oss om de siste tidene før Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Mikael er den som går til krig mot Satan og kaster ham ned til jorden. Senere er det en engel, kanskje er det Mikael, som binder Satan og i 1000 år gjør en ende på hans herredømme på jorden (Johannes’ åpenbaring 12,7-9 og 20,1-10). Ifølge Bibelen er altså Mikael et viktig redskap for Gud.
Sendebud En engel er Guds sendebud til menneskene. «Enge» kommer av det greske ordet «angelos» som betyr budbringer eller sendebud. Englene som omtales i Bibelen kjennetegnes av at de bringer bud fra Gud til mennesker. Det er for eksempel engelen Gabriel som kommer til Nasaret og forteller Maria at hun skal føde Guds sønn (Luk 1,26-38). Som sendebud er ikke engler selvstendige vesen, de er derimot innholdet av sitt budskap, verken mer eller mindre.
Skytsengler Engler opptrer også som beskyttere. Det ser man blant annet i Johannes’ åpenbaring kap. 2-3 som refererer til skytsenglene for hver av de sju menighetene som omtales.
Engler kan også være beskyttere for mennesker. I Matteusevangeliet 18,10 forteller Jesus at alle barn har engler i himmelen som står ansikt til ansikt med Gud – og taler barnets sak.
Engler i Det gamle testamentet I Bibelen kan engler komme med både gode og dårlige budskap. Og de kan også utføre Guds vilje. I Det gamle testamentet er det engler som vokter Edens Hage etter at Adam og Eva har blitt drevet ut av Paradis (1 Mos 3,24). Det er engler som ødelegger Sodoma og Gomorra (1 Mos 19,1-28), og det er en engel som går foran israelittene da de inntar Kanaans land som Gud har lovet dem (2 Mos 32,34).
Engler i Det nye testamentet I Det nye testamentet er englene gjerne til stede ved de store begivenhetene i Jesu liv. Ikke bare da Maria får vite at hun er gravid, men også ved Jesu fødsel, da hyrdene får besøk av en engel og en himmelsk hærskare. Det er engelen som forteller dem at Herren er født (Luk 2,8-14).
Det er også engler som tar seg av den voksne Jesus etter at han har fastet i ørkenen og blitt fristet av Satan (Matt 4,11). I Matteusevangeliet er det en engel som ruller steinen vekk fra den tomme graven påskemorgen og forteller kvinnene om Jesu oppstandelse (Matt 28,1-7). Dette er bare noen eksempler på viktige steder og hendelser der engler opptrer i Det nye testamentet.
Mikael i middelalderen I middelalderen hadde Mikael en sentral rolle. Ifølge folketroen var det erkeengelen som fraktet de døde over elven til Gud. Denne forestillingen gjenfinner vi blant annet i en negro-spiritual: «Michael, Row the Boat ashore».
I middelalderen knyttet det seg også forestillinger om at Mikael var den som veide menneskets sjel etter døden. Derfor er han ofte avbildet med en vekt i hånden. På den ene vektskålen lå de syndige gjerningene og på den andre vektskålen lå sjelen. Selv om vekten viste at syndene veide tyngst var det likevel hjelp å få. Mikael la nemlig fingeren på sjelens vektskål for å oppveie vekten av syndene.
Selv om Mikkelsmess ble avskaffet som helligdag allerede i 1770 fortsatte den å ha stor betydning i mange år. I gamle dager var Mikkelsmess også skiftedag. Det var en av de dagene hvor det var mulig å skifte arbeids- eller tjenesteplass. Det kunne nemlig ikke gjøres uten videre, men kun på bestemte dager.
Mikkelsmess og engler i dag Mens Mikkelsmess fortsatt var helligdag ble den også brukt til å feire høstgudstjeneste. Denne sammenhengen mellom høsten og Mikkelsmess var ikke enkel å avskaffe og i mange menigheter ble det tradisjon for å holde høsttakkefest i månedsskiftet september/oktober.
I 1918 ble Mikkelsmess tatt inn igjen i norske kirkebøker og fra 1999 er dagen gjeninnført i Den norske kirke som valgfri høytidsdag. Feiringen er lagt til søndagen som kommer nærmest Mikaelsdagen den 29. september.
I Den katolske kirke feires Mikkelsmess også til ære for erkeenglene Gabriel og Rafael. I Den ortodokse kirke feires erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.
Bibelen forteller igjen og igjen at Gud sender sine sendebud til mennesker enten i drømmer, i syn eller i virkeligheten. Bibelen viser oss at Gud vil menneskene noe - at Han vil dem noe godt. Mikkelsmess er en dag der vi kan fokusere på nettopp dette.
