2. juledag har også et annet navn, Stefanusdagen. Den er oppkalt etter Stefanus som vi kan lese om i Apostlenes gjerninger 6,8-7,60. Han ble den kristne kirkes første martyr.
1På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. 2De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» 5Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. 6Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
Apostlenes gjerninger kap. 6,1-6 forteller at Stefanus var en av sju diakoner i den første menigheten. Diakon betyr tjener. De sju ble utvalgt til å ta seg av «tjenesten ved bordene». I den første kristne menighet spiste man sammen hver dag. Jo flere de ble, desto større ble også behovet for organiseringen av matutdelingen.
Men Stefanus var mer enn bordtjener, han forkynte også evangeliet om Jesus Kristus og var «full av Guds nåde og kraft,» kan vi lese. Motstanden mot de kristne hadde likevel brutt ut blant noen av jødene i Jerusalem, og falske vitner anklaget Stefanus for gudsbespottelse.
Ved rettssaken holder Stefanus en lang forsvarstale der han gjenforteller Israels historie i lyset av Jesus Kristus og på den måten binder han sammen Det gamle og Det nye testamentet.
Likevel blir han dømt, ført ut av byen og steinet. Før Stefanus dør blir han fylt av Den hellige ånd. Han ser himmelen åpen, Gud og Jesus - og han ber om tilgivelse for drapsmennene som i ferd med å ta livet av ham.
Stefanus var den første kristne som mistet livet fordi han bekjente seg til kristendommen. Det er det vi kaller en martyr. Ordet martyr betyr egentlig sannhetsvitne. Stefanus ble altså myrdet fordi han vitnet om Jesus Kristus.
En av tilskuerne til mordet er en ung jøde som heter Saulus. Han passer på mordernes kapper mens de steiner Stefanus. Ifølge Apostlenes gjerninger 7,58-8,1 leser vi at Saulus er enig i drapet, men nettopp denne Saulus skal vi høre mye mer om i Det nye testamentet. Han blir nemlig omvendt til kristendommen og får et nytt navn: Paulus.
Apostlenes gjerninger 7,58-8,1
Les i nettbibelen.58De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» 60Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn. 1Saulus var enig i drapet på Stefanus. 1Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.
Da Bibelen ble skrevet ned var det en svært alvorlig sak å bli en kristen. Både den romerske overmakten og de jødiske medborgerne forfulgte de kristne gjentatte ganger.
I de første hundreårene av kristendommens historie risikerte man livet hvis man bekjente seg som kristen. Det samme gjelder dessverre fortsatt mange steder i verden den dag i dag.
At den kristne kirke minnes Stefanus på 2. juledag er altså en måte å vise oss at det kristne budskap vekket motstand – og fortsatt mange steder vekker motstand. Det er en måte å ære de døde martyrene på. Samtidig kan vi glede oss over at vi i vår del av verden ikke behøver å frykte for våre liv selv om vi bekjenner oss som kristne.
