Langfredag

Langfredag har fått sitt navn fordi det er dagen da Jesus blir pint og dør på korset. Derfor er dagen lang og sorgtung. Men det er også en dag for håp og glede, noe det engelske navnet «Good Friday» vitner om. Langfredagens tekster finner du i Matt 26,30-27,50.

Hopp rett til

Bilde av hender som holder et krusifiks

I evangeliene leser vi om hvordan Jesus, etter å ha spist sammen med disiplene for siste gang, tar dem med til en hage litt utenfor Jerusalem som heter Getsemane. Det er der Judas peker ut Jesus for øversteprestenes styrker som arresterer Jesus. Det skjer på skjærtorsdag.

Jesus føres deretter til forhør og tortur hos den romerske stattholder Pontius Pilatus. Etter at han har blitt dømt, blir Jesus ført til Golgata, begravelses- og henrettelsesplassen utenfor Jerusalem. Anklagen mot ham er at han har utropt seg selv til jødenes konge, og han blir ydmyket ved at han får en tornekrone på hodet.

Jesus blir dømt til døden fordi han blir oppfattet som en opprører og en mulig trussel mot romerne som hadde besatt landet. Religiøst sett anklages og dømmes Jesus fordi han gjør seg selv lik Gud, og det kan intet menneske gjøre.

Jesus bærer selv sitt kors - i hvert fall tverrbjelken han siden skal henges opp på. På Golgata slår soldatene nagler gjennom Jesu hender og føtter slik at han festes til korset.

Jesus døde på korset, men etter døden gjenoppsto han som vi hører om på påskedag. Derfor er korset kristendommens symbol, for det minner oss om at Jesus døde for menneskenes skyld, og at han ved sin oppstandelse brøt dødens makt.

Store norske leksikon om langfredag

Langfredag har fått navn etter Kristi lange lidelse. I oldtiden var dette en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

Kilde: Store norske leksikon

Langfredagens tekst

–27,50

Les i nettbibelen.

30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 31Da sier Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. 32Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 33Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» 34Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene. 36Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» 43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender. 46Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» 47Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og folkets eldste. 48Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» 49Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. 50Men Jesus sa til ham: «Venn, nå har du gjort ditt!» Da kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. 51En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. 52Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? 54Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» 55I samme stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! 56Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»Da forlot alle disiplene ham og flyktet. 57De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. 58Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det hele ville ende. 59Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. 60Men de fikk ikke noe på ham, enda mange sto fram og vitnet falskt. Til sist kom det fram to 61som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’» 62Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 63Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?» 64Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» 65Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. 66Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» 67Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet 68og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?» 69Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også med denne galileeren Jesus.» 70Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og sa til dem som sto der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.» 72Peter nektet på ny og sverget på det: «Jeg kjenner ikke den mannen!» 73Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.» 74Da ga han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen. 75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. 1Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet. 2De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus. 3Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste 4og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» 5Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg. 6Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.» 7De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. 8Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. 9Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette; 10og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg. 11Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 12Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. 15Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16På den tiden hadde de en beryktet fange som het *Jesus• Barabbas. 17Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, *Jesus• Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» 18For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. 19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.» 20Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22«Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» 24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» 26Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. 27Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. 28De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, 29flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. 31Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. 31Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. 33Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – 34ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. 37Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» 38Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40«Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» 41På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42«Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 43Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. 45Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

Les teksten sammen

I påskehøytiden samler vi gjerne de vi er glad i rundt en rekke gode måltider. Disse dagene har vi gjerne litt bedre tid enn vi pleier - tid til å prate og glede oss sammen.

Hva med å ta med bibelteksten inn i dette måltidet? Begynn eller avslutt måltidet med å lese teksten sammen. På langfredag kan dere lese teksten fra Matt 26,30-27,50.