Langfredag forklart for barn

Når vi kaller denne dagen lang, er det fordi vi tenker at den er lang for Jesus, som måtte lide og dø. Tidligere var det vanlig å flagge på halv stang denne dagen, slik man gjør når noen dør.

Illustrasjonsbilde av Jesus og Pilatus som vasker hendene sine for å vise at han ikke tar ansvar for Jesu død. Illustrert av Oscar Jansen.
Jesus hos Pilatus. Illustrasjon fra Tidslinjen v/ Oscar Jansen

Langfredag har alltid vært en viktig merkedag. En hovedregel har vært at alt man gjør i dag, skal minne oss om hvordan Jesus led på korset.

Før hendte det at folk tok på seg ekstra tungt arbeid denne dagen. Noen la til og med steiner i skoene for at det skulle gjøre vondt å gå! Eller de sultet seg mens de arbeidet. Det var også folk som straffet seg selv og familien med pisking fordi Jesus ble pisket denne dagen. I Norge markeres ikke langfredag på den måten lenger, men enkelte steder i verden velger folk å markere langfredag ved å påføre seg selv smerte. Selv om skikker endres, har mennesker markert dagen med å lide med Jesus og med alle mennesker som lider i verden.

Vi kan også snu på det og tenke at Jesus ser vår smerte – ser oss når vi har det vondt.

Vi vet alle noe om å ha det vondt – enten vi har fått vondt i kroppen eller i hjertet. Denne dagen kan vi speile vår egen smerte i korset. Jesus lider for oss – og med oss.

Døden er det motsatte av livet, tenker vi ofte. Men alt levende: mennesker, dyr, blomster og trær må dø. Du og jeg og alle vi kjenner, skal dø en gang. Så selv om døden og livet er motsetninger, følger døden alltid etter livet.

Når noen vi er glad i, dør, sørger vi tungt. De døde kommer ikke tilbake, ikke til husene eller hjemmene våre. Vi kan ikke spise en god kake sammen, gå tur sammen eller gi hverandre en klem. De døde er borte for oss.

Disiplene, vennene og familien til Jesus sørger tungt.

Det er en forskjell på ønsketenking og håp. Vi ønsker ofte at ting er litt annerledes enn de er. Det hjelper sjelden, det endrer ingenting og det gjør oss ikke gladere. Å håpe er noe annet – det endrer ikke noe rundt oss med et trylleslag, det heller. Men det endrer noe inne i oss – og det trekker oss mot noe godt, der framme.

Visste du at ...

Når vi sier at fredag er en ulykkesdag, er det langfredag vi tenker på. Forestillingene er gamle, og henger sammen med den uhyggen og smerten som følger med langfredag. For mange ble fredag en negativ merkedag. Du har kanskje hørt uttrykk som «Fredag er ikkje veka lik»? Fredag er ikke en dag man skal begynne på noe nytt og viktig, mente folk flest for hundre år siden.

Av Laura Djupvik, revidert etter Påskeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003

NRK Skole forklarer langfredag:

Dette er den mørkeste og en av de viktigste dagene i påsken. Bibelen forteller at Jesus blir pint og korsfestet. Han gravlegges i en hule med en stor stein foran inngangen.

 

Bibelteksten for Langfredag

Markus 15 kan enten leses under ett, eller delt opp som vist under, med et avsnitt hver tredje time fra kl. 9-21.

Markus 15

1Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. 2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.

Les i nettbibelen

6Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. 7En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. 8Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, 9svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 10For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» 13«Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.

Les i nettbibelen

16Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. 21Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. 22De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». 27Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 28*Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.• 29De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! 30Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.

Les i nettbibelen

34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» 40Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Les i nettbibelen

42Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. 43Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 44Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. 45Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. 46Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. 47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

Les i nettbibelen

Gå videre eller tilbake: