Å vente på Jesu gjenkomst
Dagens tekst sammenligner det å vente på Jesu gjenkomst med en gravid kvinne rett før fødselen. Hun er engstelig fordi hennes time er kommet. Når barnet er født, glemmes fødselens smerte og uro. Gleden over barnet fortrenger smertens tid.
I flere av tekstene i Jesu avskjedstale leser vi om disiplenes frykt og uro. I Joh 14,1 sier Jesus: La ikke hjertet bli grepet av angst. Jesus snakket rett ut om lidelsen som nærmet seg. Disiplene var redde både for Jesu liv og for sine egne liv. På samme måte som en fødsel handler om nytt liv, snakker Jesus om det som nå kommer. Gleden over å møte Jesus igjen vil være som gleden over et nyfødt barn. Denne gleden kan ingen ta fra dem.
Det ligger en dobbelthet i løftet om at disiplene skal se Jesus igjen. Noen ganger vises det til disiplenes møter med Jesus etter oppstandelsen. Da vil smerten bli erstattet av møtet med Jesus. Disiplene vil få en ny forståelse av hva Jesu død og oppstandelse betyr. Andre ganger viser løftet til Jesu gjenkomst da alle ting skal bli nye.
Vår tid er mellomtiden. Jesus er stått opp fra de døde, og vi lengter etter hans gjenkomst i herlighet. Den oppstandne er nær oss nå. Han hører våre bønner. Gjennom apostlenes vitnesbyrd har vi fått hjelp til å forstå hva Jesu død og oppstandelse betyr. Samtidig venter vi på at Jesus skal komme og gjøre slutt på all ondskap.
Hele fire ganger er ordet glede nevnt. Jesu komme knyttes til glede: Gleden over hans nærvær, gleden over at det onde nå er over, gleden over kjennskapet til Jesus og gleden over hans svar på våre bønner. Teksten avsluttes med ordene: Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.