Fjerde søndag i advent

Fjerde søndag i advent kan også kalles for gledens adventssøndag. Tekstene er knyttet til Maria og hennes graviditet. Artikkelen er hentet fra «Fra søndag til søndag, et møte med kirkeårets 3. rekke» av Mari og Paul Erik Wirgenes.

Det er siste søndag før jul

Den fjerde adventssøndagen kalles ofte gledens adventssøndag. Adventstidens fokus vendes mot julens budskap om barnet som blir født. Dagens evangelietekst er fortellingen om Jesu fødsel slik Matteus forteller den. Her er Josef i fokus og hans dilemma med tanke på at forloveden Maria venter et barn – uten at han er faren. Det trengtes en engels besøk også til Josef. Guttens navn ble formidlet til Josef. Han skal hete Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Dagens tekst:

Matteus 1,18–25

Les i nettbibelen.

18Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. 24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Historien sett fra Josefs perspektiv

Bortsett fra i korte henvisninger er det bare i fortellingene om Jesu fødsel og barndom vi møter Josef. Josef var tømmermann av yrke. Av offeret de ga ved renselsen, ser vi at de var fattige (Luk 2,24 og 3 Mos 12,8).

Tradisjoner som går tilbake til oldkirken sier at han døde tidlig. Maria var sannsynligvis enke da Jesus var voksen, jf. beskrivelsen av Maria og brødrene hans i Mark 6,3 og Matt 12,46ff. Jesu samtale med Johannes og Maria fra korset forutsetter at Maria var enke (Joh 19,25ff).

Mens Lukas forteller om Jesu fødsel fra Marias ståsted, forteller Matteus historien fra Josefs side. En forlovelse var rettslig bindende, og Josef måtte gi Maria skilsmissebrev for å bryte forholdet. Josef kunne med retten i hendene ha anklaget Maria for utroskap når hun var blitt gravid med en annen mens de var forlovet. Når teksten sier at Josef ville skille seg fra henne i stillhet, er det for å gi henne frihet til å ekte barnets far. Josef må ha vært en rettskaffen mann. Engelen ba Josef ta Maria til kone. Dette, sammen med de stedene hvor det henvises til Jesu brødre, viser klart at Maria ikke var evig jomfru. I så fall må Josef ha latt være å gjøre som engelen påbød.

I evangeliene er det primært i tilknytning til Jesu fødsel og oppstandelse at vi møter englene. Josef møtte engelen i en drøm. Engelens hilsen til Josef som Davids sønn introduserer det messianske perspektivet ved Jesu fødsel.

I jødisk tradisjon hører navn og person nært sammen; merk alle navneforandringene i forbindelse med at Gud gir mennesker ulike oppgaver (Abraham, 1 Mos 17,5; Jakob, 1 Mos 32,28; Simon, Matt 16,18). Jesu navn blir kunngjort før fødselen. Jesus var et vanlig navn, utledet av Jehoshua, og betyr «Herren frelser» eller «Jahve hjelper». Engelen tolker navnet med setningen han skal frelse sitt folk fra deres synder (v. 21). En tilsvarende tolkning av Jesu navn hører vi i englenes hilsen til gjeterne i Luk 2,11.

Bønn til dagens tema:

Julens Herre, gjør oss åpne for det under som skjedde den aller første julen.

Forbønn:

Be for alle som gruer seg til å feire jul.