Tredje søndag i advent kan også kalles for botens adventssøndag. Tekstene fokuserer et oppgjør, og de er knyttet til døperen Johannes. Artikkelen er hentet fra «Fra søndag til søndag, et møte med kirkeårets 3. rekke» av Mari og Paul Erik Wirgenes.
På den tredje søndagen i adventstiden leser vi om døperen Johannes i alle evangelietekstene. Johannes vitner om Jesus.
Adventstiden vil hjelpe oss til å være forberedt på at Jesus kommer til oss. Vi leser fra de aller siste ordene i Det gamle testamentet der det står at Messias vil fornye relasjonen mellom fedre og barn. Teksten fra Peters andre brev omtaler Ordet som en lampe som lyser på et mørkt sted. I evangelieteksten snakker Jesus om døperens vitnesbyrd og sitt eget: De gjerningene Jesus gjør, vitner om at Far har sendt ham.
31Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. 32Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. 33Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham. 36Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
I Johannesevangeliet brukes ikke tittelen ‘døperen Johannes’. Det står heller ikke uttrykkelig at Johannes døpte Jesus i Jordan, kun at Johannes så Ånden dale ned over Jesus og ble værende over ham (1,29–34). I Johannesevangeliet har Johannes først og fremst rollen som den som vitner om Jesus. Ordet vitne er et viktig ord i dette evangeliet. Det er mange som vitner: Kvinnen i Samaria, 4,39; Jesu gjerninger 5,36 og 10,25; Skriftene 5,39; Gud 5,37; 8,18 med mer. Fokus i dette vitnesbyrdet er at Jesus er sendt av Far til verden for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Flere fortolkere hevder at det ser ut til at det var grupper av døperen Johannes’ disipler i den tidlige kristne kirke. Johannesevangeliets tekster om døperen Johannes bærer preg av spenning mellom Jesu disipler og Johannes’ disipler. Les avsnittene 1,19–28; 1,29–40; 3,22–36 og vår tekst ut fra en slik hypotese.
Jesus understreker at døperen Johannes hadde en viktig rolle som den som skulle vitne om sannheten og forberede Jesu komme. I teksten står det at Johannes var en brennende og skinnende lampe (v. 35). Johannes viser vei og fokuserer på Jesus som i seg selv er verdens lys.
Jesus understreker deretter at hans gjerninger vitner om hvem han er, og hvem som har sendt ham. Jesu gjerninger er både hans ord og hans handlinger. Med Guds kraft blir mennesker helbredet, sultne får mat i ødemarken, og evangeliet forkynnes for fattige. Gud har kommet til sitt folk.
Kjære Jesus, takk for de veivisere som peker på deg. Gjør oss våkne, så vi ser ditt lys og veien vi skal gå.
Be for alle foreldre og deres forhold til barna sine.
