Advent er perioden fram til jul og Jesu fødsel på julaften. Flere av bibeltekstene i adventstida peker fram mot Jesu komme, blant annet inntoget i Jerusalem (Matt 21,10–17).
Vi regner adventstida som de fire siste søndagene før jul, nærmere bestemt søndagene fram til 25. desember, som regnes som Jesu fødselsdag. Hvis julaften faller på en søndag, er denne dagen også den fjerde søndagen i advent. Første søndag i advent faller dermed alltid mellom 27. november og 3. desember.
Advent er en periode på omtrent fire uker før julaften, 24. desember. Første søndag i advent inntreffer alltid fire søndager før første juledag. Advent regnes som fastetid og markerer ventetida fram til jul.
Kilde: Store norske leksikon
Ordet advent kommer fra det latinske «Adventus Domini», som betyr «Herrens komme». Advent er derfor en tid for forberedelse, da vi gjør oss klar til å ta imot den som kommer til oss i julen: Jesus. Men advent også har et annet aspekt, nemlig forventningen om Jesu gjenkomst, og at han en gang i fremtiden skal vende tilbake til jorden og etablere Guds rike.
I Bibelen er det særlig to personer som forbindes med advent, profeten Jesaja fra Det gamle testamentet og Døperen Johannes fra Det nye testamentet. Begge peker vekk fra seg selv og fram mot Jesus.
Døperen Johannes gjør det ved å bane vei for Jesus, og fortelle folket at Jesus er på vei. Johannes sier til menneskene at de skal bli døpt med vann som tegn på at de blir vasket rene utvendig og innvendig for alt det vonde de har gjort, og så skal de vende seg om mot Gud og Jesus. Senere vil Jesus komme og døpe med ild og Den hellige ånd.
Jesaja peker fram mot Jesus fordi han som profet taler om et kommende fredsrike, om en sønn som skal være frelser og fredsfyrste, og om ørkenen som skal blomstre. Aller sterkest i denne sammenhengen er profetien om den unge kvinnen som skal bli gravid og føde en sønn (Jes 7,14): Han skal få navnet Immanuel som betyr «Gud med oss». Evangelisten Matteus forstår Jesu fødsel som en oppfyllelse av Jesajas profetier. Derfor regnes også disse gammeltestamentlige tekstene som et forvarsel om Jesu fødsel.
14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
Den liturgiske fargen i adventstiden er fiolett, en farge som symboliserer faste og bot. Før reformasjonen var nemlig adventstiden også en fasteperiode, som skulle forberede menigheten på Jesu komme.
I den lutherske og den romersk-katolske kirke markerer advent starten på det kristne kirkeåret. På første søndag i advent kan presten derfor også velge å bruke den hvite fargen, for begynnelsen av kirkeåret er en festdag.
Første søndag i advent føler de fleste at julen er i gang. For mange fylles dagene med praktiske og strevsomme juleforberedelser, men også med hyggelig samvær. Dette er tiden både for shopping, julelunsjer, julebord og julekonserter.
I Norge knytter det seg flere tradisjoner til adventstiden. I mange hjem henger man adventsstjernen i vinduet og tenner adventskransen. Særlig blant barn og unge er det populært med ulike former for adventskalendere. Noen kalendere kan utformes med et bibelvers for hver dag, andre kan inneholde en liten hilsen, overraskelse eller presang.
Fra første søndag i advent er det for mange også vanlig å tenne det første lyset i adventskransen. En adventskrans består tradisjonelt sett av en liten krans laget av grangreiner, hvor det er satt inn fire lys. Et lys for hver søndag. Første søndag i advent tennes det første lyset, andre søndag det andre lyset osv.
I Norge har særlig Eyvind Skeies adventssalme «Tenn lys» blitt populær i forbindelse med lystenningen. Den ble laget til Barne-TV-serien «Portveien 2».
Den salmen har nok bidratt til å alminneliggjøre det å tenne adventslys og tolke det inn mot en kristen forståelse. «Tenn lys» har, på samme måte som Thorbjørn Egners sanger, vandret fra offentligheten og inn i barneværelset, og derfra inn i kirken.
I noen familier brenner man lyset ned hver søndag, i andre sparer man på de tre første lysene slik at man kan ha alle fire lysene tent når man når fram til siste og fjerde søndag i advent.
Bruken av adventskranser oppsto i Tyskland i 1830-årene etter en idé av Indremisjonens grunnlegger, Johann Hinrich Wichern. I Norge ble bruken mer utbredt i forbindelse med de mørke okkupasjonsårene under andre verdenskrig, da lysets symbolikk fikk en ekstra betydning.
