Allehelgensdag er en dag for sorg og tomhet, men også en dag med rom for minner og takknemlighet. I Kirkens tradisjon er det også en dag for håp, i troen på Jesu oppstandelse og Guds kjærlighet som er sterkere enn døden. I Bibelen finner du uttrykk for alle disse ulike stemningene og sidene ved allehelgensdag.
I Bibelen finner vi ord for savnet etter en vi er glad i, for sjokket og forvirringen når en ulykke rammer og for den bitre og skakende erfaringen av at bakken under oss svikter.
Dødens bånd snørte seg om meg, malstrømmene skremte meg. Dødsrikets bånd ble spent om meg, dødens snarer ventet meg.
Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror! Du var meg inderlig kjær. For meg var din kjærlighet mer underfull enn kvinners kjærlighet.
Salme 22Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? MarkusOg ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
I sin hjertesorg ba Hanna til Herren og gråt sårt. Hun ga et løfte og sa: «Herre over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn.»
Da Jobs tre venner fikk høre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham. […] Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor.
Hjertet er som gress, solsvidd og visnet, jeg har glemt å spise mitt brød. Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og bein. Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er som en ugle blant ruiner. Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket.
I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer
Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner.
Jesus gråt.
I Bibelen finner vi påminnelser om hvor rikt livet kan være. Vi finner takknemlighet over hvordan mennesker har vært til glede for oss og gitt oss gode spor å følge etter i. Og vi finner spor av hvordan alt det gode som menneskelivet har å by på, kan vekke en lengsel etter mer.
Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp.
Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk.
Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud.
Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
Jesus sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.
Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den. Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet.
Bibelen forsøker ikke å gi noen fasitsvar på hva som venter oss når vi dør. Men Bibelen vitner om hvem som venter oss: Det gjør Jesus, den Korsfestede og den Oppstandne. Jesu død på langfredag gir oss løftet om at selv i døden er vi ikke alene. Og Jesu oppstandelse påskemorgen gir oss løfte om at døden ikke har det siste ordet.
For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort.
Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed.
På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin. […] Gud skal sluke døden for evig.
Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. […] For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene.
«Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. [..] Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.
Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Jeg så en ny himmel og en ny jord. [..] Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.
