Den første helgen i november markeres hvert år allehelgensdag, ofte med kirkegårder fulle av fakler og lys. Rundt samme tid er det også halloween-feiring. Hva har knask, knep og utkledning med allehelgensdag å gjøre? Og handler det bare om helgener – hva med alle oss andre?
I dag kjenner de fleste allehelgensdag som en viktig dag for å minnes de døde. Mange tenner lys på kirkegården, deler fortellinger med hverandre om livet som ble levd, eller deltar på en gudstjeneste der navnene på de avdøde leses høyt. Men hvor kommer egentlig navnet «allehelgensdag» fra? Vi kan ha vært glad i de som har dødd – men er det riktig å kalle dem «helgen»?
De senere årene har også Halloween blitt en tradisjon i Norge. Men hva har heksekostymer, gresskar og godteri med allehelgensdag å gjøre?
Historisk sett så er det snakk om tre ulike merkedager som vi idag ofte ser under ett: allehelgensdag (1. nov.), allesjelersdag (2.nov.) og halloween (31. okt.).
Fra den tidligste tiden i Kirkens historie mintes man martyrene, de som ble drept for sin tro på Jesus. Man gjorde det med alvor, litt som vi i dag legger ned krans på 17. mai for de som falt i 2. verdenskrig. Men det var samtidig en markering med håp og glede. Martyrene ble kalt helgener - ikke fordi de var så hellige i seg selv, men fordi livene deres vitnet om Jesus og en kjærlighet som ikke engang lot seg stoppe av vold og død.
Mange av disse helgenene fikk en fast dag i året der de ble feiret, slik som Stefanus (26. desember), Johannes døperen (24. juni, sankthans) og etter hvert Olav den hellige (29. juli, olsok). Men etter at forfølgelsen mot kristne ble trappet opp på 200-tallet, ble det så mange martyrer at det ikke var plass i kalenderen.
Apostlenes gjerninger 6,8-7,60
Johannes evangeliet 1,19-34
Det utviklet seg derfor en egen dag da man mintes alle «helgener» som på en eller annen måte hadde vitnet om at Jesus hadde gitt livet sitt, men også stått opp fra de døde. Denne dagen ble kalt allehelgensdag, og fra slutten av 700-tallet ble markeringen satt til 1. november.
Denne dagen preges fortsatt i kirker i Norge både av alvor og håp. Man bruker f.eks. fargen hvit, som er kirkeårets festfarge. I 1770 ble feiringen for enkelthets skyld flyttet fra datoen 1. november til første søndag i november.
Disse ressursene har utgangspunkt i gudstjenestefeiring i Holmlia menighet i Oslo. Den er utformet som et helhetlig forslag til en gudstjeneste etter Den norske kirkes liturgi, men hele eller deler av gudstjenesten kan også brukes i andre sammenhenger.
Les mer
Markeringen av allehelgensdag ble utvidet med en ny dag for å minnes alle døde. Dagen ble kalt allesjelersdag. Helt fra år 998 ble denne dagen markert 2. november. Disse to dagene var nært knyttet sammen. Etter reformasjonen ble allesjelersdag borte fra kalenderen i Norge, men innholdet ble på mange måter videreført gjennom allehelgensdag og markeres altså første søndag i november.
I 2011 ble Minnedag innført som en egen gudstjeneste på denne søndagen, som en slags erstatning for allesjelersdag. Denne dagen er det nå vanlig med gudstjenester der en leser opp navnene på de som har dødd det seneste året, og mange tenner lys i kirkerommet eller ute på gravene.
Både Halloween og Allehelgensdag minner oss om døden. Dette er to forskjellige fester. Allehelgensdag er en minnefest preget av håp, Halloween er en fest som spiller på frykt.
Les mer
