Andre høytider

I tillegg til de største og mest kjente høytidene har vi en del høytidsdager som kanskje ikke er like kjente. Her finner du en oversikt over noen av disse.

Nyttår

Jesus ble omskåret åtte dager etter fødselen. Da fikk han også navn. Derfor er nyttårsdag, som kommer åtte dager etter jul, tradisjonelt markert som Jesu navnedag.

Hellig tre kongers dag

Mange vil hevde at julen er slutt tredje juledag eller aller senest på nyttårsaften. I kirkelig sammenheng er den imidlertid ikke over før 6. januar. Tolv dager etter julenatten feirer vi helligtrekongers dag.

Maria budskapsdag

En graviditet varer i ni måneder, hvis alt er normalt. Derfor feirer vi Maria budskapsdag ni måneder før jul. Dagen markerer at Maria får bud om at hun skal bli mor til Jesus.

Treenighetstiden

Treenighetstiden er den lengste perioden i kirkeåret. Den innledes med treenighetssøndag, den første søndagen etter pinse, og med unntak av Allehelgensdag varer den helt fram til 1. søndag i advent.

Jonsok (Sankthans)

24. juni feires fødselen til Johannes Døperen, som også ble kalt Sankt Hans. Jonsok kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr ”våkenatt for Jon”. Jon er i likhet med Hans forkortelse for Johannes.

Olsok (Olavsdagen)

Olsok feires på Olav den helliges dødsdag 29. juli. Navnet kommer fra norrønt ”Ólafsvaka” og betyr ”våkenatt for Olav”. Dagen er blitt feiret helt siden norrøn tid og var en viktig helgendag i katolsk tid.

Mikkelsmess (Mikaelsdagen)

Mikkelsmess 29. september er høytidsdagen for erkeengelen Mikael. I likhet med en rekke andre helligdager ble den avskaffet i 1770. I 1999 ble den gjeninnført som "Erkeengelen Mikael og alle englers dag".

Høsttakkefest

I mange norske menigheter feires Mikkelsmess også som høsttakkefest, men takkegudstjenester for årets grøde forekommer også uten tilknytning til Mikaelsdagen.