Ordet jul kan også ha sammenheng med ”hjul” og vise til året som vender ved vintersolhverv. Jul er opprinnelig en gammel hedensk fest midt i årets mørkeste tid hvor man feirer og gleder seg over at lyset kommer tilbake fordi året vender.

Den kristne forståelse av julen ser man tydelig i det engelske ordet for jul: Christmas. Det betyr egentlig ”Kristusmesse”, altså en gudstjeneste for Kristus.

I julen feirer vi Jesus som ble født i en stall i Betlehem fordi det ikke var plass til den fødende Maria i herberget eller andre mer respektable steder. Fra begynnelsen tegnes Jesus altså som den som kommer skjevt ut, som den det etablerte samfunnet ikke har plass til eller rom for. Les mer i Lukasevangeliet kap. 2 og Matteusevangeliet kap. 1.

Verken Markus- eller Johannesevangeliet forteller om Jesu fødsel, men Johannes innleder sitt evangelium med en prolog som trekker forbindelsen helt tilbake til skapelsen i 1. Mosebok kap.1 og de aller første ord i Bibelen: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”. Måten Gud skaper på er ved hjelp av ord. Gud sier: "Det skal bli lys!" Og så blir det lys, og Gud ser at det er godt.

Johannes innleder sitt evangelium med: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han (eller det) var i begynnelsen hos Gud.” Noen vers lenger nede sier Johannes: ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss”. Med ”ordet” tenker Johannes på Jesus. Gjennom denne markante prologen får Johannes sagt at Jesus er Guds nye begynnelse og at Jesus er Guds skaperord.

I Den norske kirke brukes Johannesprologen som prekentekst på juledag.