Om julen

Ordet jul brukes på dansk, svensk, norsk og finsk. Litt høytidelig kan man bruke ordet Yule på engelsk. Svært mange andre språk bruker ord som er beslektet med fødsel, jf. navidad på spansk, natale på italiensk og rozjdestvopå russisk.

Den kristne forståelse av julen ser man tydelig i det engelske ordet for jul: Christmas. Det betyr egentlig «Kristusmesse», altså en gudstjeneste for Kristus.

I julen feirer vi Jesus. Han som ble født i en stall i Betlehem fordi det ikke var plass til den fødende Maria i herberget eller andre mer respektable steder. Fra begynnelsen tegnes Jesus altså som en som kommer skjevt ut, som en det etablerte samfunnet ikke har plass til eller rom for. Les mer i Lukasevangeliet kap. 2 og Matteusevangeliet kap. 1.

Verken Markus- eller Johannes-evangeliet forteller om Jesu fødsel, men Johannes innleder sitt evangelium med en prolog som trekker forbindelsen helt tilbake til skapelsen i 1. Mosebok kap. 1 og de aller første ord i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Gud skaper ved hjelp av ord Gud sier: «Det skal bli lys!» Og så blir det lys, og Gud ser at det er godt.

Johannes innleder sitt evangelium med: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han (eller det) var i begynnelsen hos Gud.» Noen vers lenger nede skriver Johannes: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss». Med «ordet» tenker Johannes på Jesus. Gjennom denne markante prologen får Johannes sagt at Jesus er Guds nye begynnelse og at Jesus er Guds skaperord.

I Den norske kirke brukes Johannes-prologen som prekentekst på juledag.