Mandag i Den stille uke

Jesus går inn på tempelplassen i Jerusalem. Folk som har hørt om ham, gleder seg kanskje til å høre hva han har å si. Men så begynner han å velte bord og jage ut dem som veksler penger og selger duer! Jesus er rasende. Samtidig legger de skriftlærde planer om hvordan de skal bli kvitt Jesus.

Bilde av Jerusalem
Jerusalem

Det er ikke noen stillhet over Jesus i dag. Den stille uke er full av motsetninger. Vi kan tenke oss og se for oss noe, men det blir sjelden akkurat slik! Vi kan ha forventninger til fri og ferie – og så blir det ikke på den måten vi har tenkt. Vi kan også bli overrasket når folk rundt oss opptrer helt annerledes enn vi er vant til – av ulike grunner.

Jesus kommer tilbake til tempelplassen i morgen. Da får vi vite mer om hvem han er.

Før var det vanlig å «ta varsel» i den stille uke. Man observerte været for slik å finne ut hvordan det ville bli helt fram til sommeren. Ved å se på dyrene kunne en også få viktig informasjon. Man trodde at det første dyret man så ute om morgenen, ville bety noe for hvordan det kommende året skulle bli!

Ser du en katt, kan du bli doven som katten.

Ser du en hest, blir du sterk.

Ser du en spurv, betyr det glede.

I det hele ble det regnet som et godt tegn å se små, lette dyr, da fikk man små bekymringer det kommende året!

Det var særlig skjærtorsdagsmorgen man tok slike varsel. Du kan jo begynne i dag.

Visste du at ...

Det var vanlig å strø gulvet med hakket einebar til den stille uke. Ikke bare fordi det luktet godt og så pent ut, men fordi det i folketroen het at einer hadde en god egenskap: det vernet mot ondskap og trolldom. Det finnes mange forklaringer på hvorfor. Noen mente det kom av de små korsmerkene på einerbærene.

Jesus velter bordene på tempelplassen

Markus 11,15–18

Les i nettbibelen.

15Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, 16og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. 17Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk?Men dere har gjort det til en røverhule.» 18Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.