Tirsdag i Den stille uke

Jesus underviser på tempelplassen. I dag er han ikke rasende, som i går, han forteller. Mange lytter og stiller spørsmål. De er interessert i det Jesus forteller. De lurer på hvem han egentlig er. Noen prøver å få Jesus til selv å si hvem han er.

Bilde av Jerusalem
Jerusalem

Folk spør seg: Er Jesus en profet? Er han Guds Sønn? Er han en lurendreier?

Når Jesus vil ha de som hører på ham til å forstå, forteller han ofte lignelser, eller historier. Av og til sier en fortelling mye mer enn en lang forklaring.

Jeg kan ikke forklare eller si med enkle ord hva påske handler om. Men jeg har en fortelling som jeg tenker handler om påske.

Min bestemor døde lenge før jeg ble født, men gamle onkel Olav husker jeg som en stor og skremmende brumlebass. Jeg ble først virkelig kjent med min onkel da jeg senere fikk høre denne historien.

Bestemor hadde mange barn, til sammen fikk hun elleve. Huset var fullt, og bestemor og bestefar strevde for at alle skulle få nok mat og klær. Bestemor hadde en bror som het Abel. Abel og kona hadde ingen barn, men de ønsket seg barn, mer enn noe annet. En dag kom Abel på besøk til bestemor. De ble enige om at Abel skulle få med seg ett av barna. Da ville bestemor få en munn mindre å mette, og broren ville endelig få barn i huset – og hjelp på gården. Bestemor og onkel Abel ble enige om lille Nils, en grei gutt.

– Han kan du ta, sa bestemor.

Men Nils ville for alt i verden ikke reise fra mor og far og alle søsknene. Han gråt og var redd. Nils hadde en litt større bror som het Olav. Han var seks år. Da Olav så hvordan broren gråt, gikk han fram, tok onkelen i hånda og sa:

– Jeg kan bli med deg jeg, onkel Abel.

Og slik ble det. Olav reiste fra familien, i stedet for Nils. Han vokste opp hos onkel og tante, og kom ikke hjem før han hadde blitt en stor gutt.

Olav gikk i sin lillebrors sted – slik at Nils slapp.

For meg er dette en fortelling om påske. Jeg tror lille Nils ville ha vært enig.

Visste du at ...

En rabbi er en som underviser disiplene sine på tempelplassen, slik også Jesus gjør, med diskusjoner, samtaler og spørsmål. Dette er et vanlig syn på Jesu tid, og i tråd med jødisk tradisjon.

Jesus underviser på tempelplassen

Matteus 21,23–32

Les i nettbibelen.

23Så gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?» 24Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 25Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hva folkemengden kan gjøre, for alle mener at Johannes var en profet.» 27Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette. 28Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’ 29‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk. 30Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke. 31Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere. 32For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.