2. påskedag

Dagen etter påskedag er ikke helligdag i alle land. I norske kirkesamfunn feirer man denne dagen til minne om at den oppstandne Jesus viser seg for disiplene.
Kors med bannere i skarlagenrødt

Evangelietekstene på 2. påskedag finner vi i Johannesevangeliet og Lukasevangeliet.

Tekstene for 2. påskedag

1Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10Disiplene gikk så hjem. 11Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13«Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15«Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» 18Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

Les i nettbibelen

13Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» 25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» 35Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Les i nettbibelen

I Johannesevangeliet kan vi lese at Jesus viser seg for Maria Magdalena ved graven, og ber henne gå tilbake til disiplene å fortelle at hun har sett ham - og at han har stått opp fra de døde. I Lukasevangeliet fortelles det om de to disiplene som er på vandring til landsbyen Emmaus da de plutselig får følge av en fremmed mann. De forteller ham om alt som har skjedd de siste dagene. Om kvelden spiser den fremmede sammen med de to disiplene, og da han bryter brødet på samme måten som Jesus gjorde det skjærtorsdag, gjenkjenner de ham. Det er nemlig Jesus som har gått sammen med dem.

2. påskedag er altså en dag som minner oss om at Jesus virkelig har stått opp, ikke bare som en ånd, men som menneske. Bibeltekstene på 2. påskedag forteller oss på en svært konkret og jordnær måte at Jesus har stått opp, og at vi kan møte ham - og at han selv kommer for å møte mennesker.