Alle evangeliene forteller at noen kvinner kom til graven på påskemorgen for å stryke velluktende olje på Jesu kropp. Men de finner graven tom, og en engel forteller dem at Jesus har stått opp fra de døde. Kvinnene forteller deretter det de har opplevd til disiplene.

Selve oppstandelsen står det ikke noe om i Det nye testamentet, men vi leser at det har skjedd og om den betydningen dette fikk for Jesu tilhengere og svært mange andre. Den tomme graven er beviset på at Gud har oppreist Jesus fra de døde, at Jesus lever og at dødens makt er brutt.

I Paulus' første brev til korinterne skriver Paulus at døden er kommet til verden gjennom et menneske, men at også de dødes oppstandelse er kommet til verden ved et menneske.

Døden er altså kommet til verden gjennom Adam, det første mennesket, men er overvunnet av Jesus, gjennom hans liv, død og oppstandelse fra de døde. Det betyr at døden er det vilkår vi har livet på. Men det betyr som sagt også at Bibelens fortelling om Jesus Kristus gir oss lov til å håpe at døden ikke er det siste punktum i menneskets historie.