Påskens bibeltekster fra Lukas Lett å lese

Lukas – Bibelen lett å lese, er første bok i Bibelselskapets serie av lettleste bøker fra Det Nye testamentet.

Palmesøndag

Lukas 19,28–40

Les i nettbibelen.

28Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit! 31Og om noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’» 32De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34«Herren har bruk for den», svarte de. 35Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien. 37Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte: 38« Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!» 39Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Skjærtorsdag

Lukas 22,14–23

Les i nettbibelen.

14Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» 23Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Langfredag

39Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» 41Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» 43*Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.• 45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. 46«Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»

Les i nettbibelen

47Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. 48Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» 49De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» 50Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. 51Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham. 52Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. 53Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.»

Les i nettbibelen

54De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. 55Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. 56En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» 57Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» 58Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter. 59Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.» 60Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen. 61Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» 62Og han gikk ut og gråt bittert.

Les i nettbibelen

63Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham. 64De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?» 65Også på mange andre måter spottet de ham. 66Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet, 67og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, 68og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. 69Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» 70Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» 71Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»

Les i nettbibelen

1Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus. 2Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.» 3Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 4Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» 5Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.» 6Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, 7og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene.

Les i nettbibelen

8Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. 9Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. 11Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

Les i nettbibelen

13Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.» 17*Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.• 18Da ropte de alle som en: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!» 19– Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord. 20Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» 22For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.» 23Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket. 24Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde. 25Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.

Les i nettbibelen

26Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. 27En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’ 30Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ 31For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?» 32Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. 33Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34*Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»• Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 35Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» 36Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham 37og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» 38For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»

Les i nettbibelen

39En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» 44Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, 45for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, 46og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. 47Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» 48Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover. 49Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

Les i nettbibelen

1. Påskedag

Lukas 24,1–12

Les i nettbibelen.

1Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2Da så de at steinen var rullet fra graven. 3Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» 8Da husket de hans ord. 9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. 12Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.

2. Påskedag

Lukas 24,36–47

Les i nettbibelen.

36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» 40*Dermed viste han dem hendene og føttene sine.• 41Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42De ga ham et stykke stekt fisk, 43og han tok det og spiste mens de så på. 44Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.