Søndag ble Jesus hyllet som konge, mandag var han profet og i går var han lærer i templet. I dag drar han ikke til templet, han blir i Betania, like utenfor Jerusalem. Her har Jesus bodd siden han kom til Jerusalem. I kveld er det fest hos en mann som heter Simon.
Det er en spesiell dag: Det er siste dagen de spiser det usyrede brødet. Det er kvelden før selve påskefeiringen starter.
Jødene feirer frigjøringen fra Egypt. Tusener av pilegrimer har kommet til Jerusalem for å feire påske, slik Jesus og disiplene også vil gjøre. Men det er ikke bare frigjøringen fra Egypt jødene feirer. Jødene ser også fremover – mot en større frigjøring.
På Jesu tid er det mange som håper og tror at de skal bli fri fra det romerske overherredømmet. Jødene er et undertrykt folk. De håper på en Messias som skal befri dem. Mange tror at Jesus er denne Messias. Kan Messias jage romerne ut av landet slik at jødene får bestemme selv?
Under festen hos Simon hender det noe. En kvinne gjør noe godt for Jesus, mens en mann forlater festen. Han vil at noe annet skal skje. Han går til de skriftlærde. Der lover han å vise dem hvor Jesus er.
I dag venter jeg. Jeg venter på noe godt. Jeg venter på at noen jeg er glad i skal komme hjem. Og så tenker jeg på noen jeg er glad som er for langt unna til at vi kan møtes. Å være glad i noen gjør av og til vondt.
Jeg venter likevel - på at vi kan være sammen igjen, selv om jeg ikke vet hvor lang tid det vil ta.
Er det ikke rart at midt inne i noe som er godt, kan det finnes noe vondt?
Ordet påske kommer trolig fra det hebraiske pesah, som betyr «å gå forbi. Pesah peker tilbake på hendelsene rundt jødenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f.Kr.
På Herrens ord innstiftet Moses og Aron et offermåltid og viste hvordan jødene for fremtiden skulle feire påske. Det skulle være en minnedag om befrielsen fra slaveriet i Egypt.
Av Laura Djupvik, revidert etter Påskeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003
3Jesus var i Betania hos Simon den spedalske. Mens de lå til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte salven ut over hodet hans. 4Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? 5Salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de snakket strengt til henne. 6Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid. 8Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden. 9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» 10Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å utlevere Jesus. 11De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
