Oppskrift til påskemåltidet

Påskemåltidet er en fortelling i seg selv, med smaker og lukter og ord og toner. Her finner du oppskrifter og forklaringer på de symbolske rettene.

Oppskrift

Bitre urter / maror

  • 1 tube revet pepperrot
  • 4 små reddiker
  • 4 cm rettish
  • Et par skiver rødbeter

Alt hakkes opp og blandes. En liten del legges på sederfatet, resten settes i skåler på bordet til bruk under måltidet.

Lammeknoke til sederfatet.


Charoset

  • 2 store epler
  • 250 g nøtter/mandler
  • 1 ss kanel
  • Litt rosiner

Hurtigmiks og smak til med sukker, honning og druesaft. Skal ligne eplemos. En liten del legges på sederfatet, resten settes i skåler på bordet til bruk under måltidet.

Chaseræt/reddik – Skjær reddiken eller pepperroten i 10 cm lange strimler. Legg noen på sederfatet. Resten (10 stk.) settes i skåler rundt bordet under måltidet.

Persille og saltvann – Legg noen persilledusker på sederfatet. Resten legges i skåler rundt på bordet til bruk under måltidet. Sett frem noen skåler med saltet vann.

Egg – Beregn ½ egg til hver deltaker.

Matzot – Kan bruke flatbrød eller tørre vestlandslefser. Kan også bestille vanlig matzot.

Vin/druesaft – Beregn fire rituelle beger til hver deltaker. Annen drikke til hovedmåltidet.

Hovedrett – Hva man måtte ønske. Vanlig i Israel har vært tomatsuppe med egg til forrett, lammestek (4 kg) med mye grønnsaker og gratinerte/ev. bakte poteter til hovedrett. Det er ikke uvanlig å servere fjærkre (kylling/kalkun). Kan ha gryterett med ris og salat hvis det er mange deltakere. Fruktsalat til dessert (epler, appelsiner, bananer, druer).

Det rituelle sederfatet plasseres sentralt, gjerne litt opphøyd. De tre matzot som brukes rituelt, plasseres nær måltidslederen. Hver deltaker trenger sin egen Haggada, ordning for måltidet.

Bordet pyntes til fest.

Symbolene ved påskemåltidet

Ved det jødiske påskemåltidet inntar sederfatet en sentral plass. Tingene på fatet har symbolsk innhold.

Lammeknoken skal minne om påskelammet i Egypt og om at Israel selv er som et lam som uskyldig føres til slakterbenken.

Deigen (hebr. charåsæt) skal ved sitt utseende minne om leiren (teglen) som ble brukt til byggevirksomheten i Egypt, da israelittene måtte utføre trellearbeid for farao (2 Mos 1,11–14).

Bitre urter skal minne om hvordan egypterne gjorde livet surt for Israels folk, med tvangsarbeid og forfølgelser.

Persille dyppet i saltvann skal minne om fedrenes tårer da de var slaver i Egypt, og om det salte vannet i Sivsjøen, som israelittene krysset tørrskodd. Den grønne persillen er også symbol på liv, fruktbarhet og håp, selv gjennom tårer.

Egget symboliserer det ekstra offer som ble båret frem i templet på høytiden.

Usyret brød (hebr. matzah) skal minne om hastverket under utferden (2 Mos 12,34.39). De tre rituelle matzot: Til vanlig ble det brukt to brød til sabbat. Påske er en ekstra høytid, derfor et ekstra brød. Skal også minne om Abraham, Isak og Jakob, eller Kohen, Levi og Israel.

Vinen eller druesaften står for glede og fest. De fire begrene: 2 Mos 6,6–8. Det femte, Elias’ beger, skulle fylles så det renner over.

Sederfatet er fatet vi legger de forskjellige symbolske rettene på. I stedet for fat kan det godt brukes seks skåler som plasseres i samme orden som rettene på fatet.