I jødiske hjem feires påskemåltid hvert år. Festen er til minne om utgangen fra Egypt, da folket fikk dra fra slaveriet de hadde levd i. Jesus feiret påskemåltid med disiplene like før han døde. Kristne over hele verden feirer påske og påskemåltid til minne om både utgangen fra Egypt og om Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Åpningssangen synges stående mens lysene i staken blir tent (sangene kan gjerne byttes ut med sanger som er mer kjent for familien).
Hevenu shalom alechem, (3x)
Hevenu shalom, shalom, shalom alechem.
Jeg blir så glad når jeg ser deg. (3x)
Jeg blir så glad, så glad, så glad når jeg ser deg.
Det er Guds fred jeg vil gi deg. (3x)
Det er Guds fred, Guds fred, Guds fred jeg vil gi deg.
- Israelsk folkesang
Det første begeret blir fylt: livets beger
Leder: Denne kvelden skal vi minnes at Gud har satt oss fri fra det onde, fra synden og døden. I gammel tid befridde han Israelsfolket som var slaver under farao i Egypt. Nå har han befridd oss fra døden, gjennom Jesus. Han døde for vår skyld og sto levende opp igjen. Israelsfolket slaktet påskelammet. De smurte blodet på dørstolpene for at dødsengelen skulle gå forbi deres hus. Jesus er vårt påskelam.
L: Vi velsigner dette måltidet og denne kvelden i ditt navn, Jesus. Amen.
Vi tømmer livets beger mens vi sier:
Alle: Velsignet være du, Gud, som har skapt alt og gitt oss livet.
Beger blir tømt.
Persillekvast blir dyppet i saltvann og spist – lederen først, så alle.
L: Når vi dypper persillen i saltvann og spiser den, er det for å minnes alle tårene Israelsfolket gråt i Egypt. Vi vil også minnes alle de smertene Jesus hadde. Israelsfolket gikk tvers gjennom Sivsjøen. Jesus gikk gjennom dødens hav og vant frihet og evig liv for oss.
Den midterste delen av de tre leivene med usyret brød på seder-fatet blir brutt i to. Den ene halvparten blir lagt til side til «ettermåltid» (afikomen). Dette brutte brødet blir tatt fram igjen når vi kommer til velsignelsens beger (5) og delt ut der. Den andre halvparten blir brutt i biter og delt ut. Alle spiser sitt stykke, først sammen med pepperrotsalat / bitre urter og så sammen med «mursteins-deigen».
L: Dette er brødet som ble laget i all hast og spist den natten Israel skulle ut av Egypt. Det er det samme brødet som Jesus delte med disiplene den kvelden han feiret påske med dem, da han sa om brødet: «Dette er min kropp».
Beger blir fylt: frihetens beger.
En av de yngste i forsamlingen spør:
P: Hva skiller denne kvelden fra alle andre kvelder?
L: Alle andre kvelder spiser vi enten syret eller usyret brød, – men denne kvelden bare usyret brød. Alle andre kvelder spiser vi alle slags urter, – men denne kvelden bare bitre urter. Alle andre kvelder dypper vi ikke så mye som én gang, – men denne kvelden dypper vi to ganger. (Dvs. persille i saltvann og bitre urter i «deigen».)
Alle andre kvelder sitter vi oppreist eller lener oss til siden når vi spiser, – men denne kvelden lener vi oss alle til siden. (Jf. oldtidens skikk med å ligge til bords.)
L: Når vi denne kvelden spiser bare usyret brød og bitre urter, når vi dypper i saltvann og alle lener seg til siden, så skal alt dette gjøre denne kvelden til en «annerledes» kveld. Det skal hjelpe oss til å huske på hvordan Israelsfolket ble reddet ut av Egypt, og hvordan vår Herre Jesus en annen påske ble vår redning ved sin lidelse og død for oss. La oss nå fortelle hverandre om utferden av Egypt. (Gjerne muntlig samtaleform.)
Moses ba folket om å slakte påskelammet, dyppe en isopkvast i skålen der blodet fra lammet var samlet, og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene i huset. Samme natt gikk Guds engel gjennom landet og drepte den førstefødte i hvert hus. Men der blodet fra lammet var smurt på dørbjelken og dørstolpene, gikk engelen forbi. Den natten lød det et fælt skrik over hele Egypt, for det var ikke et hus hos egypterne hvor det ikke var noen død. Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, både dere og israelittene!» Da brøt israelittene opp. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn, og store flokker småfe og storfe. Av deigen de hadde laget i all hast i Egypt, bakte de kaker og usyret brød, for de hadde ikke hatt tid til å la deigen gjære til vanlig brød.
Men farao angret på at han hadde latt slavene sine få dra ut i frihet. Han spente for stridsvognen, kalte ut hæren sin og satte etter Israelsfolket med raske hester, vogner og våpen. Egypterhæren nådde Israelsfolket igjen da de lå i leir ved Sivsjøen. Folket ble livende redde da de så egypterne nærme seg, og sa til Moses: «Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt, bare for at vi skal dø her? Det hadde vært bedre for oss å være slaver enn å dø i ørkenen.» Men Moses sa til dem: «Vær stille! I dag skal dere få se hvordan Gud frelser dere!» (2 Mos 12,21–42; og 2 Mos 14,5–14).
L: Pris Herren, for han er god.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han alene gjør store under.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han førte Israel ut av Egypt.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han kløvde Sivsjøen i to.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Og førte Israel tvers igjennom.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han førte sitt folk i ørkenen.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han ga dem landet til eie.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han tenkte på oss i vår nød.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han gir mat til alt som lever.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Pris Gud i himmelen.
A: Evig varer hans miskunn!
L: La oss nå fortelle hverandre om hvordan Jesus ble ført til korset for å dø, og om hvordan han sto opp igjen for å gi oss evig liv. (Gjerne muntlig samtaleform)
Soldatene fanget Jesus i Getsemanehagen og tok ham med til Det høye råd, som var jødenes råd. Det høye råd sendte ham videre til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen. Pilatus dømte Jesus til å dø, selv om han skjønte at Jesus var uskyldig. Jesus ble pisket og slått, og de presset en krone av spisse torner ned i pannen hans. Så måtte han bære korset sitt fra Pilatusborgen og ut av byen til Hodeskallestedet, som kalles Golgata på hebraisk. Han ble korsfestet med to røvere, en på hver side av ham. På korset hadde Pilatus satt innskriften: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
«Jeg tørster,» sa Jesus. Da tok de en svamp full av vineddik, satte den på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. «Det er fullbrakt!» sa Jesus. Så bøyde han hodet og døde.
Det var kvelden før sabbaten, og jødene ville ikke ha de døde hengende på korset over høytiden. Soldatene brøt beina på de to røverne for at de skulle dø raskere. Men Jesus var allerede død, så de brøt ikke hans bein. Men en soldat stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. To ord fra Det gamle testamentet gikk her i oppfyllelse: Ikke et bein skal brytes på ham, og: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her!» (Joh 19,17–22.28–37; Mark 16,1–6)
På Golgata stod det et kors, Jesus døde på korset.
I hagen var det en grav, Jesus lå i den graven.
Men korset er tomt og graven er tom,
Jesus stod opp og han lever.
Men korset er tomt og graven er tom,
Jesus sto opp og han lever.
L: Vi tømmer frihetens beger mens vi sier: Velsignet være du, Gud, som har skapt alt og gitt oss friheten.
Beger blir tømt.
Leder forklarer om det som ligger på bordet, og alle smaker etter hvert.
I Jesu navn går vi til bords
og spiser, drikker på ditt ord.
Deg, Gud, til ære, oss til gavn,
så får vi mat i Jesu navn.
Amen
For mat og drikke her du gav,
for din velsignelse derav,
for daglig brød fra faderhånd,
lær oss å takke ved din Ånd.
Amen
Beger blir fylt: velsignelsens beger.
L: La oss fortelle hverandre om Jesu siste måltid med disiplene. (Gjerne muntlig samtaleform.) Kvelden før han døde, holdt Jesus påskemåltid med disiplene sine. De feiret påsken, mintes utferden av Egypt og sang lovsangen. Men Jesus ga måltidet et nytt innhold. Da han brøt det usyrede brødet og ga disiplene, sa han: «Dette er min kropp.» Og da han ga dem velsignelsens beger – det tredje begeret med vin – sa han: «Dette er mitt blod.» Han sa også: «Den største blant dere skal være tjeneren deres.» På denne kvelden feirer vi at vi er Guds barn, på grunn av Jesus. Vi ber sammen slik Jesus lærte oss å be:
Alle ber Fader vår.
Det brutte brødet som ble lagt til side som «etter-rett» (Afikomen), blir tatt fram, det brytes og deles mellom deltakerne.
L: Velsignet være du, Gud, som gir oss brød av jorden og brød fra himmelen. Amen.
L: Vi tømmer velsignelsens beger mens vi sier: Velsignet være du, Gud, som har skapt alt og velsignet oss.
Beger blir tømt.
Når vi deler det brød som du oss gir, (2x)
blir vår natt vendt til dag i din kjærlighets soloppgang.
Å, Jesus, du er vårt liv!
Når vi drikker den vin som du oss gir, (2x)
blir vår natt vendt til dag i din kjærlighets soloppgang.
Å, Jesus, du er vårt liv!
Når vi lovsynger deg omkring ditt bord, (2x)
blir vår natt vendt til dag i din kjærlighets soloppgang.
Å, Jesus, du er vårt liv!
- N13 nr. 608
Beger blir fylt: håpets beger.
Et barn leser fra Åpenbaringen 21,1–5.
P: Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
Leder ber en kort, fri bønn.
L: Vi tømmer håpets beger mens vi sier: Velsignet være du, Gud, som har skapt alt og gitt oss håpet.
Beger blir tømt.
L: I år feirer vi påske her. Men når Gud vil, skal vi feire måltid i Himlenes rike, i det nye Jerusalem.
Jeg vet en deilig have
hvor roser står i flor.
Den skapte Gud til gave
for alle barn på jord.
Der kan de seg fornøye
i solens klare skinn.
Gud Fader i det høye,
lukk meg i haven inn!
Nå ber jeg deg å bøye
mitt hjerte og mitt sinn.
Gud Fader i det høye,
lukk meg i himlen inn!
- Ukjent, etter trad. Martin Luther
