Hvorfor feirer vi pinse?

50 dager etter påsken kom Den hellige ånd til disiplene. Da feirer vi at Den hellige ånd er aktivt til stede blant oss og virker gjennom Kirken. Navnet «Pinse» kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste.

Hopp rett til

En kirke med mennesker som lovsynger

Opprinnelig var pinsen en jødisk høstfest, som står omtalt i Det gamle testamentet, blant annet i 5. Mosebok 16,9-12. Den jødiske pinsen kalles også kornhøstfesten og er en av de tre jødiske valfartsfester. Jøder fra alle deler av verden strømmet da til Jerusalem for å delta i pinsefeiringen ved tempelet.

9Du skal telle sju uker fram. Fra den dagen du tar sigden for å skjære det fullmodne kornet, skal du telle sju uker. 10Da skal du holde ukefesten for Herren din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter som Herren din Gud har velsignet deg. 11Du skal glede deg for Herren din Guds ansikt på det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene som bor i byene dine, og innflytterne, de farløse og enkene som er hos deg. 12Husk at du selv var slave i Egypt. Hold disse forskriftene og gjør etter dem.

Les i nettbibelen

Jesus lover en talsmann

Pinsen er også en kristen høytid, og bakgrunnen for den kan man lese om i Apostlenes gjerninger kap. 2: Det har gått 50 dager siden påske, da Jesus på langfredag ble korsfestet og gravlagt, og på påskedagen stod opp igjen fra de døde. På Kristi himmelfartsdag ble Jesus tatt opp til himmelen, men før Jesus tok avskjed med disiplene lovet han dem at de ville få en talsmann som kunne tale på deres vegne. Denne talsmannen er Den hellige ånd (Johannesevangeliet kap. 14,16-31).

16Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. 21Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» 22Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» 23Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. 25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. 28Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. 29Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. 30Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg. 31Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.

Les i nettbibelen

Den hellige ånd kommer

Like etter at Jesus har blitt tatt opp til himmelen er disiplene alene, og da den jødiske pinsefeiringen pågår er de samlet i et hus i Jerusalem. Plutselig fylles huset av noe som likner et kraftig vindkast og ildtunger setter seg på disiplene.

På denne måten beskriver Lukas hvordan Den hellige ånd fyller disiplene og rører ved dem, gjør dem brennende og levende, slik at de plutselig kan snakke alle verdens språk. Jerusalem var i pinsen samlingssted for jøder fra hele verden, og med ett kan de tilreisende fra Egypt, Libya, Roma - og alle andre deler av verden - forstå hva disiplene sier. Ånden gir disiplene styrke og ord slik at de nå kan gå og fortelle om Jesus.

Peters preken

Disippelen Peter holder da en tale. Han snakker om Jesus og om hvordan han har stått opp fra de døde (Apostlenes gjerninger kap. 2,14-36). Etter talen fortelles det at omlag tre tusen mennesker begynner å tro at Jesus er Guds Sønn. De blir døpt og de blir til den første kristne kirke (Apostlenes gjerninger kap. 2,37-47). Det er grunnen til at pinsen også kalles for kirkens fødselsdag.

14Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. 25For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle. 26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp. 27For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse. 28Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt. 29Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. 30Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone. 31Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse. 32Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. 33Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. 34For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd 35til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter. 36Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.» 37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. 39For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» 40Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» 41De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. 42De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 46Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 47De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Les i nettbibelen

Pinse

Pinse er en kristen høytid. Den feires til minne om at Den hellige ånd kom over apostlene og lot dem snakke på andre språk enn sitt eget, så alle folkeslag kunne forstå forkynnelsen av budskapet om Jesus.

Kilde: Store norske leksikon

Pinsens betydning

Pinsen er den tredje av de store kristne høytider og kanskje den det er vanskeligst å forstå. For hva betyr Den hellige ånd, og hva innebærer det at den kommer til verden? Et barn i krybben på julenatten og den tomme graven på påskemorgen er det gjerne enklere å forholde seg til.

Den hellige ånd er først og fremst et uttrykk for Guds nærvær. Selv om Jesus ikke lenger er på jorden er Gud fortsatt helt nær menneskene gjennom Den hellige ånd. Den er Guds kraft og det som gir liv til kirken og de kristne. Den hellige ånd er også den talspersonen som Jesus lovet disiplene, og som gjorde at de nå kunne fortelle om Jesus og hans oppstandelse for alle mennesker, både i Jerusalem og over hele verden.

Pinsen har dermed enda en betydning.

Babels tårn

Det gamle testamentet forteller at alle i begynnelsen snakket samme språk. Menneskene bestemte seg for å bygge et høyt tårn som kunne nå helt opp til himmelen, men Gud steg ned og ga menneskene ulike språk. Dermed kunne de ikke lenger snakke sammen og heller ikke samarbeide om å fullføre prosjektet. Dette er historien om Babels tårn, som du kan lese her.

I pinsen skjer det motsatte: Nå kan alle mennesker igjen forstå hverandre, i hvert fall når vi snakker med tro om Gud og Kristus. Splittelsen av folkeslagene som Bibelen forteller om etter språkforvirringen i Babel blir opphevet i pinsen. På den måten sier Pinsefortellingen oss at alle kristne er ett folk. Når Den hellige ånd er til stede kan mennesker snakke sammen og forstå hverandre på tross av alt annet som måtte skille dem.

Pinsens liturgiske farge er rød - blodets, åndens og ildens farge.