Det andre av de fire lysene er nå tent.

Den andre søndagen i advent har ofte vært kalt gjenkomstens eller forventningens søndag. Strofen fra Salme 33 kan stå som en god overskrift over dagen: Vår sjel venter på Herren. Også andre sterke følelser preger dagen. Disiplene var urolige og redde da de skjønte at Jesus skulle gå bort fra dem. Jesus gir disiplene håp og trygghet. Tro på Gud og tro på meg!

I mange kirker feires denne dagen som Menneskerettighetssøndagen. Nobels fredspris deles ut 10. desember.

Denne teksten er plassert på forventningens adventssøndag. Forventningen er knyttet til Jesus som sier at når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Her beskrives lengselen etter gjensynet med Jesus når han kommer igjen og henter sine. Denne teksten leses ofte i forbindelse med gravferd, for også ved kisten beskrives håpet til Jesus som henter sine – til og med ut av døden.

La ikke hjertet bli grepet av angst. Jesu ord til disiplene forteller oss om disiplenes frykt i uken før Jesu død. Av Joh 11,16 ser vi at disiplene forsto at deres besøk i Jerusalem denne påsken var forbundet med dødsfare – både for Jesus og for disiplene.

Nær halve Johannesevangeliet beskriver hendelsene rundt påsken. Vår tekst hører til en lengre del med disippelundervisning som vanligvis kalles «Jesu avskjedstale». Den er plassert etter fotvaskingen og før Jesus og disiplene gikk ut til Getsemane. Talen preges av intense og redde spørsmål fra disiplene, av Jesu undervisning om disippelkjærlighet og om Talsmannen som skal komme til dem. Flere ganger i talen vises det til disiplenes frykt og uro (14,1.5.27; 16,6.21). Talen er også preget av korte, innholdsmettede utsagn som gjør at hvert avsnitt rommer mange temaer.

Angsten som preger disiplene denne siste kvelden, møtes av Jesu ord om troen og bildet av huset med de mange rom (vers 2). Dette var en kjent måte å beskrive himmelen på. Meningen med bildet er: Det er plass til alle! Som trøst og håp beskriver Jesus seg selv som kontinuiteten mellom det som disiplene nå kjenner (samværet med Jesus), og de himmelske boliger.

Jesu oppfordring til redde disipler var: Tro på Gud og tro på meg! (Vers 2.) Troen spiller en sentral rolle i Johannesevangeliet. Forfatteren bruker nettopp dette ordet for å si hvorfor han har skrevet dette evangeliet: for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn (Joh 20,31). I vår tekst knyttes troen på Gud og troen på Jesus sammen. Å ha tillit til Gud er å ha tillit til Jesus. Å ha tillit til Jesus er å ha tillit til Gud.