Første søndag i advent
Første søndag i advent kan også kalles for Kongens adventssøndag. Tekstene fokuserer han som skal komme.
Et nytt kirkeår
Denne søndagen starter både adventstiden og kirkens nye år. Kirkeåret har blitt formet gjennom mange århundrer. Tidlig kom de store høytidene påske, pinse og jul. Helgendagene ble også markert tidlig i kirkens historie. Det var vanlig at mange mennesker ble døpt i løpet av de store høytidene. Dåpsforberedelsene ble til hele kirkens forberedelse til høytiden.
Tekstene i adventstiden peker fremover – ikke først og fremst til jul, men til at Jesus kommer til oss, og at han kommer igjen. På samme måte som vi forbereder julefeiring gjennom kjøp av gaver, rengjøring av hus og tenning av juletre, vil tekstene i adventstiden hjelpe oss til å være forberedt til Jesu komme.
Mange steder har elleveåringene overnattet i kirken natt til denne søndagen. De bidrar til gleden og forventningen som første søndag i advent inviterer til.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Gjennom mange århundrer vokste lengselen og håpet fram for det hardt prøvede Israelsfolket: at frelseskongen, Messias, skulle komme og hylles i Jerusalem. En jødisk rabbi, Jehoshua ben Levi, skrev om dette i år 250 e.Kr.: Hvis folket er verdige, kommer Messias på himmelens skyer; hvis de ikke er verdige, kommer han fattig og ridende på et esel.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu inntog i Jerusalem, og om folket som hyllet ham. Inntoget skjedde noen dager før påskefesten. Påsken var en av de tre store, årlige pilegrimshøytidene i Jerusalem. Antallet pilegrimer har vært diskutert. Josefus (år 37–100 e.Kr.) var en jødisk historieskriver som skrev at det under høytidene kunne være tre millioner pilegrimer i Jerusalem. Dette er ansett som en stor overdrivelse. Så mange var det ikke plass til. Moderne antagelser antyder 50 000–125 000 pilegrimer. Pilegrimene hadde med seg gaver og kom for å ofre og be, samt for å høre samtalene om loven på tempelplassen.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.»
Jesu følge kommer fra Jeriko, også kalt palmebyen (20,29).
Vi vet ikke hvor Betfage lå, men tekstene plasserer Betfage nær Oljeberget og
Betania. Jesus iscenesatte selv inngangen i byen. På samme måte som ved forberedelsen
av påskemåltidet bruker Jesus ukjente medhjelpere (Matt 26,17).
Oljeberget (dvs. oliventrehøyden) er navnet på en høyde utenfor Jerusalem.
Den spiller en viktig rolle i påskens fortellinger. Der overnattet Jesus i dagene
fram til påsken (Luk 21,37), og dit gikk disiplene etter Jesu oppstandelse (Apg
1,12).
4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.
I Matteusevangeliet er det et sentralt poeng å vise at Jesus oppfyller de gammeltestamentlige profetier. Teksten fra Sakarja skildrer den nye kongen som fredskonge. For et okkupert land med århundrer med krig var denne profetien en sentral tekst for folkets lengsel etter Guds Messias. Et typisk trekk ved Matteusevangeliets presentasjon av Jesus er hans ydmykhet (Matt 11,29).
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Jesus rir på et esel ned fra den slake høyden og opp mot Jerusalem. Kontrasten til romernes stridshester er stor. Hans følge er ikke panserkledde soldater og kastemaskiner, men syngende disipler som vaier med palmegreiner og legger klærne på veien foran ham som tegn på hyllest og hengivelse. Kanskje hadde folket fortellingen om da Jehu ble gjort til konge, i sin bevissthet (2 Kong 9,11–13).
Lovprisningsordet hosianna er et hebraisk uttrykk som betyr «gi frelse!». Bønneropet fungerte også som et hyllingsrop tilsvarende vårt «vær hilset». Hyllingsropet er hentet fra Salme 118,26 og er avslutningsdelen av det store hallel (Sal 113–118). Disse sangene hadde en særlig plass ved de tre store pilegrimshøytidene.
Bønn til dagens tema:
Jesus, lær oss, som eselet, å stille oss til disposisjon når
du har bruk for oss. Vis oss den nåde at vi får være med å bære deg inn i våre
nabolag. Kom med ditt håp til oss slik du gjorde den dagen i Jerusalem.
Forbønn:
Be for alle barn og unge som har vært sammen i kirken denne helgen.
Be for gudstjenestene i adventstiden.
Be for medarbeidere i kristent barne- og ungdomsarbeid.