Halloween-feiringen har dype røtter i kristen tro og kaller oss til å reflektere over liv og død, forgjengelighet og frykt, helter og helgener.
I kristen tradisjon ble det allerede på 100-tallet innført minnedager for å markere døde martyrer, som omtalt i det kristne skriftet Polykarps martyrium fra 150-tallet e.Kr. Slike dager ble feiret på ulike tidspunkter, ofte knyttet til lokale helgentradisjoner.
Det var ikke før på 700-tallet at pave Gregor III bestemte at det skulle feires en felles dag for alle helgener. Allehelgensdag skulle feires 1. november. På 900-tallet begynte Den katolske kirke også å feire alle sjelers dag 2. november, for å minnes alle døde, selv om en ikke så dem som forbilder.
Dagene rundt 1. november handler om store temaer med dype røtter i kirkehistorien. De kaller oss til å reflektere over liv og død, forgjengelighet og frykt, helter og helgener. Vi trenger virkelig å sette av tid til å snakke sant om døden, minnes de døde og tenke over at vi selv skal dø.
Samtidig har forholdet til datoene endret seg etter reformasjonen på 1500-tallet. Selv om Danmark-Norge lenge holdt fast på allehelgensdag, ble den sammen med mange andre helligdager avskaffet av regjeringen i 1770. Noen steder fortsatte disse helligdagene likevel i generasjoner som prikkedager der tjenere fikk fri og man kun skulle gjøre småtterier, «prikker».
Forbindelsen mellom allehelgensdag og 1. november ble borte da Den norske kirke flyttet feiringen til første søndag i november. Dermed mistet også allehelgensaften, som var kvelden før 1. november, en fast dato. Endringen har gjort det vanskelig å se forbindelsen mellom Halloween 31. oktober og kirkens kalender.
Vi finner elementer fra ulike tider og tradisjoner i dagens Halloween-feiring. Den klassiske kristne markeringen av dagen er knyttet til den andre siden, til livet etter dette – til alle helgener.
Det er vanskelig å finne førkristne røtter for dagens feiring. Noe kommer fra tradisjoner som sa at gode kristne skulle gi gaver til fattige og andre trengende, som skjult bak masker gikk fra dør til dør. Noen steder ble det en skikk å true med skade om man ikke fikk noe, andre steder et muntert spill der de som åpnet døren, lot som de ikke kjente folk igjen.
Når man gikk rundt på dørene var det også en tradisjon for å ha med seg lykter av neper formet som ansikter, i nyere tid endret til gresskar. I dag er tradisjoner fra mange land blitt vevd sammen i Halloween-feiringen.
Allehelgensdag er en tid for å minnes de døde. Mange tenner lys ved graver for slektninger og bekjente. Allehelgensaften kan brukes til å understreke at evangeliets kraft er sterkere enn skrømt, død og ondskap. Det er også en kveld for å le av masker og kostymer og late som vi blir skremt.
Slik C.S. Lewis understreker i boken Djevelen dypper pennen, er det lite djevelen liker mindre enn å bli latter. Dette kan også følges opp under gudstjenesten på allehelgensdag, enten det handler om preken, kostymer eller knask. Uansett kan vi alle feire Halloween med ettertanke.
Artikkelen er skrevet av Bjørn Are Davidsen og forkortet av redaksjonen.
54Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
