Hellig tre kongers dag

Mange vil hevde at julen er slutt tredje juledag, eller aller senest på nyttårsaften. I kirkelig sammenheng er den imidlertid ikke over før 6. januar. Tolv dager etter julenatten feirer vi helligtrekongers dag.

Hopp rett til

Dette gjelder de fleste kristne trossamfunn, men i den ortodokse kirken er helligtrekongers dag selve julekvelden. Da feirer de ortodokse kristne Jesu fødsel og gleder seg over at det lille Jesusbarnet er mer enn et alminnelig barn: Det er Gud selv som har kommet til verden.

Trettendedagen, eller Helligtrekongersdag

Trettendedagen, eller Helligtrekongersdag, 6. januar, var en festdag med høy feiringsgrad i Den norske kirke langt inn i nyere tid. I liturgisk sammenheng ble dagen kalt Epiphania Domini, «Herrens åpenbaring». Epifaniafesten ble opprinnelig feiret til minne om Jesu fødsel og dåp. Da man begynte å feire Jesu fødsel den 25. desember, ble 6. januar knyttet til minnet om Jesu dåp og de vise menn som kom til Betlehem med gull, røkelse og myrra for å tilbe det nyfødte Jesusbarnet.

Kilde: Store norske leksikon

Vise menn fra Østen
I Bibelen kan vi faktisk ikke lese om tre hellige konger, men derimot om noen vise menn fra Østen. Fortellingen om dem står i Matteusevangeliet 2,1-12. De vise menn er stjernetydere. Da de oppdager en ny stjerne på himmelen tolker de det som et tegn på at en ny konge er født. Du kan lese mer om fortellingen om vismennene og deres møte med kong Herodes her.

Gull, røkelse og myrra
De vise mennene fulgte stjernen helt fram til stallen i Betlehem. Der tilba de det lille Jesusbarnet og ga ham gaver: Gull, røkelse og myrra, som er tørket gummiharpiks. Disse gavene ble etter hvert til de julegavene vi i dag gir hverandre. Kanskje er det også det som er grunnen til at man etter hvert bestemte seg for at det måtte ha vært nettopp tre menn, og at de var konger: Det var tre gaver og de var så kostbare at man måtte være av høy byrd for å ha råd til dem.

Fasadeskulptur av de hellige tre konger i Dreikönigstraße, Schwetzigen, Tyskland. (Kilde: Wikimedia)

Kaspar, Melkior og Baltasar

I middelalderen oppsto det legendestoff som ga tilskudd til fortellingen om de vise menn fra Østen. De fikk navn; Kaspar, Melkior og Baltasar. Og de ble knyttet til hver sin verdensdel; Asia, Europa og Afrika. Derfor er den ene av vismennene, Baltasar, ofte avbildet som afrikaner.

Jesus for alle
Verken i Bibelen eller i tradisjonsstoffet fra middelalderen knyttes vismennene til jødefolket eller Israel. Det er altså ikke-jøder som sammen med gjeterne på marken er de første til å tilbe Jesus. Det fikk stor betydning i den tidligste kirken, da kristendommen ble en selvstendig religion, og ikke lenger bare var en gren av jødedommen.

Denne fortellingen gjorde det tydelig at Jesus var kommet til jorden for alle menneskers skyld, ikke bare for jødene. Det er stadig et godt poeng å huske at kristendommen er en religion for alle folkeslag, alle mennesker med alle hudfarger.

Til hellig tre kongers dag synger man gjerne salmen «Deilig er den himmel blå» som handler om de vise menn.