Jonsok (Sankthans)
24. juni feires fødselen til Johannes Døperen, som også ble kalt Sankt Hans. Jonsok kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon». Jon er i likhet med Hans forkortelse for Johannes.
På samme måte som for en rekke andre høytidsdager feires Sankthans den 23. juni, kvelden før selve dagen. Sankthans var lenge en offentlig fridag i deler av Norge.
Jonsok eller sankthans
Sankthans eller jonsok, 24. juni, er en katolsk festdag til minne om døperen Johannes’ fødselsdag. Ifølge Det nye testamentet ble han født seks måneder før Jesus. Det at denne viktige kirkelige festdagen inntraff på en tid av året med urgamle tradisjoner knyttet til midtsommer og fruktbarhet, gjorde at sankthans ble svært sentral i folketroen. Mange skikker handlet om å verne liv eller øke fruktbarheten. Den eldgamle tradisjonen med å brenne bål på sankthansaften (23. juni) holder fortsatt stand.
Johannes Døperen
Johannes Døperen er Jesu fetter. Han er seks måneder eldre enn Jesus. Når vi feirer Sankthans er det derfor også et halvt år til jul.
Vi kan lese om døperen Johannes i de fire evangeliene, der det blant annet fortelles at han virket som omvendelsespredikant. Tilnavnet ”Døperen” fikk han fordi han døpte mennesker i Jordanelva. På den måten vasket han dem rene for synd, og han fortalte dem at de måtte omvende seg for å unngå dommen.
Etter meg vil Jesus komme og døpe med Hellig Ånd og ild, forteller Johannes i Matteusevangeliet kap. 3,11. Døperen Johannes ser Jesus som brudgommen og folket som bruden. Seg selv karakteriserer han som brudgommens venn og ikke som hovedpersonen. Han beskriver forholdet mellom seg selv og Jesus med ordene ”Han skal vokse, jeg skal avta” i Johannesevangeliet kap. 3,30.
Johannes gjorde ikke forskjell på høy og lav når han forkynte om Gud dom, og derfor ble han upopulær i de høye sirkler. Johannes banet veien for Jesus, men hans historie er tragisk. Han endte sine dager med å bli halshugget. Hans hode ble servert på et fat til Herodias.
Våkeild
I Norge feirer vi Sankthans med bål, båltaler, sang og dans. Bålene er egentlig en våkeild. Sankthans varsler at lyset snur, og at det nå går mot mørkere tider. På den måten betegner Sankthans overgangen til noe nytt.
Ved slike overganger til noe annet trodde man i gamle dager at det var fritt spillerom for overnaturlige krefter, både onde og gode. Derfor måtte man holde seg våken gjennom hele natten for å passe på. Dette er også grunnen til at man i Danmark og enkelte steder i Norge fortsatt har den makabre skikken med å brenne papirhekser på sankthansbålet. På den måten sikrer man seg at de onde kreftene som kunne være til stede sankthansnatt ikke fikk plass i den kommende tiden, men derimot ble sendt til Bloksberg.
Forestillingen om at overnaturlige krefter har fritt spillerom ved overgangen til en ny fase merker vi også på nyttårsaften. Ved overgangen fra det gamle til det nye året jages de mørke kreftene bort ved kruttsalver og fyrverkeri.
Overgang
I dag er det nok de færreste som tenker over at Sankthans er knyttet til døperen Johannes. Dagen ble avskaffet som helligdag i 1770, men enkelte steder holdes det likevel en kveldsgudstjeneste på sankthansaften.
Midtsommerfesten og døperen Johannes har få felles berøringspunkter, men de innvarsler begge noe nytt idet Johannes forkynner at Jesus vil stå fram som menneskenes frelser.
Først og fremst er Sankthans i dag en midtsommerfest. Med litt vemod feirer vi at sommeren er på sitt høyeste, dagen lengst og natten kortest. Men samtidig vet vi at dermed snur det – og at vi igjen går mot mørkere tider.