Fastelavnssøndag

Siste søndag før fastetiden kalles fastelavnssøndag. Før i tiden ble det holdt store folkelige fester i forbindelse med fasten, og det er knyttet mange tradisjoner til fastelavn: fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval (karneval er et sammensatt ord av kjøtt og farvel). Denne dagen feires også i kirkene som en inngang til fastetiden. Etter hvert har fastelavn blitt en samlebetegnelse for de tre innledende festdagene til fastetiden: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Blåmandag

Blåmandag er et gammelt nordisk navn på siste mandag før fasten. På denne mandagen var det skikk å dekke altrene i de katolske kirkene med blått klede. Dagen før, fastelavnssøndag, var det vanlig å feste i stor stil, og dette fortsatte gjerne på mandagen, slik at dagen etter hvert ble regnet som en fridag. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven 1839.

Fetetirsdag

For å bygge seg opp til fasten, ble det spist mye og fet mat i fastelavn. Det er derfor ikke uten grunn at dagen før askeonsdag ble kalt fetetirsdag.

Askeonsdag

Betegnelsen askeonsdag kommer av at angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for nåde og tilgivelse. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt blir det: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Fra 900-tallet har askeonsdagen blitt regnet som selve inngangen til fastetiden.

Den norske kirke har denne bønnen for askeonsdagen:

Barmhjertige Gud,
du kan sette oss fri fra synd og forgjengelighet. Vi ber deg:
Lær oss å holde faste slik du vil.
Gjør oss utholdende i bønnen, trofaste i kjærligheten og helhjertet i kampen for rettferd.
Gi verden håp ved Jesu Kristi kors,
han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.