Når Gud viser seg for mennesker i Bibelen, blir det kalt åpenbaringer. Det må være noe slikt når profetene viser at Gud sa at — eller da Maria fikk besøk av en engel.

Siden Jesus fòr opp til himmelen har vi levende mennesker ikke sett Gud.

Mennesker har lyttet og lengtet etter Gud. Noen har vært redd for Gud. Noen har glemt Gud. Noen sier at Gud ikke finnes. I en salme heter det: Gud er Gud om alle mann var døde. Så uansett hva jeg sier eller gjør, endrer det ikke Gud. Og det betyr også at jeg er omgitt av noe mer enn det jeg kan se og høre.

Samtidig sier Bibelen mye om hvordan Gud bryr seg om den enkelte. Ikke bare mennesker, men også fuglene: Ikke en spurv til jorden uten Gud.

Pinsen markerer starten på noe helt nytt. Kirken blir til.

Og hvordan kan en kirke bli til uten en synlig Jesus som helbreder og forteller og svarer på spørsmål? Hvordan kan vi ha en kirke når Jesus selv har dradd opp til himmelen?

Det er lettest å snakke om noe vi ser eller har hørt om. Men det er også noen ting som ikke har ord eller bilder.

Bibelen sier mye om Ånden. Det er umulig å se den. Det går ikke an å bestemme seg for å se den. Man kan ikke kjenne den med hendene. Likevel er den der.

For alle oss som lever etter Jesu tid på jorden, er pinsen spesielt viktig. I Ånden kan vi være nær Jesus selv om vi ikke ser og hører ham. I den kristne kirke tror vi på en treenig Gud – Gud, Jesus og Den hellige ånd.

I pinsen feirer vi at Ånden finnes, uten at vi ser den, og at Ånden er til stede hos oss. Uten Ånden hadde ikke menighetene vokst fram. Uten Ånden hadde vi ikke hatt noen kirke!

Å ta merke av været er vanlig ved hver høytid. Til pinse kan man ta værtegn for sommeren. Regnet det til pinse, er det svært uheldig, het det i gamle dager! Men slike varsel skal vi ikke ta for høytidelig.

I dag vil jeg pynte huset. Jeg vil plukke vårblomster og sette i en stor vase på bordet.

Gå videre eller tilbake: