I dag rir Jesus inn til Jerusalem på et esel. Folk står langs veien og hyller ham som en konge. De hilser ham og strør palmeblader på veien der han kommer.
I dag er det den første dagen i den stille uke.
I gamle dager måtte alt være klart nå. Folk forberedte seg til påske på samme måte som til jul. De hadde bakt, brygget øl og vasket huset. Arbeidsredskaper og verktøy ble flyttet ut av huset, for nå skulle man ikke gjøre så mye. Hele uka skulle alle være stillere enn ellers, alle skulle holde seg mest mulig i ro. Man skulle rett og slett gjøre så lite som mulig!
Påsken er en bevegelig høytid, den har ikke en fast dato for når den kommer. Men uansett om påsken kommer tidlig eller sent, kommer den alltid om våren.
Stille ro kan vi finne både inne og ute. En tur i skogen kan gi oss fri fra slikt vi vanligvis er omgitt av – skjermer, biltrafikk, og om vi er alene er det heller ingen som sier noe.
I bakken under oss finnes det små spirer som ennå ikke har skutt opp fra jorden. Våren minner oss om at alt levende strekker seg fra mørket mot lyset – selv før vi kan se det. Om våren fødes alt rundt oss på nytt. Frøet under jorda – som til nå har vært en godt bevart hemmelighet – spirer og blir synlig for alle.
Jesus snakket mye om naturen. En gang sammenlignet han himmelriket med et sennepsfrø som blir lagt i jorda. Det er mindre enn alle andre frø, men når det har vokst opp, blir det til et tre som fuglene under himmelen kommer til for å bygge reir i (fra Matteus 13, 31-32).
Og når Jesus snakket om at han selv skulle dø, sa han: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (fra Johannes 12, 24)
I dag og i dagene som kommer vil jeg tenke på dette: at himmelriket begynner med et lite frø.
Vi feirer alltid påske første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er alltid 20. eller 21. mars. Om du ser på kalenderen, kan du kanskje finne første fullmåne etter vårjevndøgn.
Av Laura Djupvik, revidert etter Påskeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003
Palmesøndag innleder påsken. Bibelen forteller at Jesus rir inn i Jerusalem. Folket har dekket gatene med palmeblader og hyller ham som konge og redningsmann.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
