I dag hviler Jesus i graven. Det er sabbat, gledens og livets dag. Samtidig er Jesus borte. Jesus fór ned til dødsriket – heter det i trosbekjennelsen.
Hver dag denne uka har det skjedd minst to ting: når noen vil hylle Jesus, vil andre rydde ham av veien. Noen vil gjøre godt mot Jesus, vil andre svikte og til og med drepe ham.
I dag fryktet folk heksene. De tenkte at siden Jesus lå i graven, kunne alt som var ondt, komme fram. Jesus kunne vel ikke stanse det onde når han selv var dø? Folk var redd for hekser, trolldom og alle onde makter. De vernet seg selv, hus, eiendeler og dyr på samme måte som på skjærtorsdag
Noen ganger er det slik at jeg tilfeldig finner igjen en ting jeg har mistet på et sted hvor jeg aldri hadde kommet på å lete. Det er vanskelig å tro at man kan finne gleden igjen når man sørger over noen.
Det er vanskelig å tro at man kan finne trøst og ro, når man er redd.
Det er nesten umulig å tro at det finnes liv etter døden.
Om du hører et smell eller skudd i kveld, er det selve påskesmellet! Skikken er levende mange steder, også i Norge, og noen kaller det å «skyte påskekjerringer»: Man skyter om kvelden for å skåne gården for trolldom, sa folk før. Nå, og i vår nære fortid, handler det om å skyte inn helgen.
Av Laura Djupvik, revidert etter Påskeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003
62Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus 63og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’ 64Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» 65Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» 66Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.
