Vi leser om Abraham i Første Mosebok. Men han er ikke bare en mann fra Det gamle testamentet. Han er den personen som de tre store verdensreligionene jødedom, kristendom og islam har felles. Ifølge alle de tre religionene regnes Abraham som vår stamfar.
Historien om Abraham er den første egentlige fortellingen i Bibelen. Den kommer umiddelbart etter urhistorien, som fyller de første elleve kapitlene i Bibelen. Urhistorien forteller hvordan verden ble grunnlagt. Deretter kommer historien om Abraham. Dette er også den første delen av historien om Gud og hans utvalgte folk, Israel.
Når vi møter Abraham første gang, heter han Abram. Han bor i byen Ur i Kaldea (Babylon) og er gift med Sarai. Gud befaler ham å forlate Kaldea og dra til et land som Gud vil gi ham.
Gud viste seg for Abraham tre ganger. Han lovet ham velsignelse og mange etterkommere. Han fikk også et nytt navn, Abraham. Det betyr noe i likhet med «far til mange». Sarai fikk navnet Sara. Gud lovet Abraham at Sara skulle føde en sønn, og hans etterkommere skulle bli så tallrike som stjernene på himmelen. Han lovet at de skulle bo i et land som Gud ville gi dem, Kanaans land.
Gud sluttet en pakt med Abraham og hans slekt og lovet at han ville være deres Gud til alle tider. De skulle være hans folk, og tegnet på pakten var at alle menn i slekten skulle bli omskåret. Det ville si at man skulle fjerne forhuden på alle små gutter når de var åtte dager gamle. Både jøder og muslimer praktiserer fremdeles omskjæring.
Det viste seg at Abraham ikke kunne få barn med Sara. Men han fikk derfor sønnen Ismael med Saras egyptiske slavinne Hagar i stedet. Sara ble så sjalu at Hagar måtte flykte sammen med sønnen sin. Men Gud lovet Hagar at han ville være med Ismael og gi ham mange etterkommere. Ifølge islam er Abraham gjennom Ismael stamfar til de arabiske folkene.
Sara kunne fremdeles ikke få barn. Men en dag kom Gud på besøk, og han lovet at Abraham og Sara skulle få en sønn. Da lo de begge, for de var omkring hundre år gamle. Men de fikk ganske riktig en sønn, og de ga ham navnet Isak. Det er et navn som betyr «latter» på hebraisk.
Noen år senere befalte Gud at Abraham skulle ta med seg Isak til fjellet Moria for å ofre ham der. Abraham var lydig mot Gud og bega seg av sted sammen med sønnen. Han bygget et bål, bandt Isak fast til bålet og hadde løftet kniven da en engel stoppet ham. Engelen sa til Abraham at han skulle ofre en vær i stedet.
Det er vanskelig å forstå hvordan historien bare kan la Abraham dra ut i ørkenen, villig til å ofre sønnen sin helt uten protest. Vi får ingen forklaring på det. Men tidligere i fortellingen om ham står det at Abraham stolte på Gud, og at det ble regnet ham til rettferdighet.
Fortellingen om Abraham kan altså leses som en fortelling om tillit til Gud og dermed også tillit til at Gud vil finne en utvei, selv når mennesker bare ser lukkete dører og håpløshet.
Samtidig er fortellingen om Abraham en fortelling om hvem Gud er. Han er den som kan skape liv der det før var ufruktbarhet, og han er den som slutter fred med mennesker. Han er den som velsigner og den som er guddommelig og allmektig, og dermed er han helt annerledes enn oss. Derfor er det noen ganger ikke kan forstå ham.
Isak vokste opp og ble gift med Rebekka. Hun var også ufruktbar, akkurat som sin svigermor. Men etter at de hadde bedt til Gud ble også Rebekka gravid, og hun fødte tvillingene Esau og Jakob. Gud ga senere Jakob navnet Israel. Det kan du lese mere om her.
Gud lovet Abraham at alle folkeslag skulle bli velsignet på grunn av ham. Kristne tror at det løftet blir oppfylt gjennom Jesus Kristus. Han er nemlig etterkommer av Abraham, Isak og Jakob. Han bringer velsignelse og frelse til alle mennesker.
Med Jesus Kristus og Det nye testamentet slutter derfor Bibelens historie først og fremst å være en historie om Israel og israelittene som Guds utvalgte folk. Da blir det en historie som handler om alle mennesker på samme måte som det var helt i starten av Det gamle testamentet, i urhistorien.
Temaet om at Abraham skulle ofre Isak er mye brukt i kunst- og kulturhistorien. Teologen og filosofen Søren Kierkegaard arbeidet for eksempel grundig med historien i boken «Frygt og Bæven». Maleren Marc Chagall har malt scenen, og sangeren Leonard Cohen har i sangen «Story of Isaac» beskrevet historien fra Isaks synsvinkel.
Abraham het opprinnelig Abram. Han fikk navnet Abraham da Gud lovet at han skulle få mange etterkommere. For navnet Abraham betyr "far til mange".
Det greske ordet patriark betyr "far fra begynnelsen", eller omtrent det samme som det norske ordet stamfar. Han blir kalt patriark fordi hele Israelsfolket regnet ham som sin stamfar. For Abraham fikk løfte om at han skulle bli far til et stort folk (se Første Mosebok 15,5). Hans barnebarn Jakob ble far til tolv sønner, og disse sønnene ble opphavet til Israels tolv stammer.
Abraham bli framhevet som et forbilde for alle troende i Det nye testamentet. I brevene fra apostelen Paulus står han som eksempel på en som stolte på Gud: "Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet" (Første Mosebok 15,6).