Adam og Eva

Historien om Adam og Eva har to sider. På den ene siden handler den om de to menneskene Adam og Eva, deres liv og deres barn. På den andre siden er deres historie, ifølge kristendom og jødedom, også alle menneskers historie.

To skapelsesfortellinger

Det er to skapelsesfortellinger i Bibelen. I den første skapelsesfortellingen i Første Mosebok kapittel 1 står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde som mann og kvinne, og han satte mennesket til å herske over hele verden.

I den andre skapelsesfortellingen i Første Mosebok kapittel 2 får vi vite mer. Her former Gud Adam av jord og blåser sin livsånde inn i nesen hans slik at han blir levende. Adam betyr både noe i retning av «av jorden» og rett og slett «menneske» på hebraisk.

Etter dette ser Gud at det ikke er godt for Adam, eller mennesket, å være alene. Derfor skaper Gud alle dyrene. Han innser likevel at Adam må ha en som likner på ham selv ved siden av seg. Av Adams ribbein skaper Gud derfor en kvinne, Eva. Eva betyr både «kvinne» og noe i retning av «av mannen» på hebraisk.

Det er et viktig punkt i kristen tro at mennesket er Guds gode skapning. Dette punktet bygger blant annet på denne skapelsesfortellingen. Den fysiske kroppen er ikke et fengsel man må prøve å frigjøre seg fra, for bare å leve for det åndelige. Den er positivt villet og skapt av Gud.

Slangen i Paradis

Adam og Eva bodde i Paradisets hage og var så nær Gud som man kunne være. De hadde et avslappet forhold til ham og snakket med ham hver dag ansikt til ansikt. Livet i Paradis var fantastisk og uten andre restriksjoner enn at det var ett eneste tre i hagen som de ikke fikk lov til å spise frukten fra. Det var kunnskapens tre. Den som spiste av det ville komme til å forstå forskjellen på godt og ondt. En slange i Paradis overtalte Eva til å spise av treet og hun ga også Adam av frukten.

Drevet ut av Paradiset

Da dette hadde hendt oppdaget de plutselig at de var nakne, og de gjemte seg for Gud. Gud sendte dem ut av Paradiset og fortalte dem hvordan livet deres kom til å være fra nå av. De skulle arbeide hardt for å skaffe seg mat, og kvinnen skulle føde barn under store smerter. Dette er jo både en del av Adam og Evas historie og en del av hele menneskehetens historie. For slik er det å være menneske.

Livet i verden

Da Adam og Eva var blitt kastet ut av Edens hage startet livet i den virkelige verden. De fikk tre sønner som er navngitt i Bibelen, Kain og Abel, og dessuten en attpåklatt, Set. Hver gang Eva hadde født, takket hun Gud. Adam og Eva opplevde altså ikke at Gud hadde forlatt dem selv om de ikke lenger bodde sammen med ham i Edens hage.

Ifølge Første Mosebok 5,4 levde Adam i hele 800 år etter at Set ble født, og han fikk også mange flere barn.

Arvesynd og «i Guds bilde»

Adam og Eva ble kastet ut av Paradiset. Dette er blitt forstått på flere måter. I kristen tro er det blant annet blitt til oppfatningen om det man kaller «arvesynden». Det betyr at den synden som Adam og Eva begikk da de hørte på slangen i stedet for på Gud, er blitt nedarvet i oss alle sammen. Den finnes hos alle mennesker som er blitt født på jorden etter dette. Selvfølgelig med unntak av Jesus.

Til gjengjeld er det også et veldig viktig poeng at mennesket er skapt i Guds bilde. Alle mennesker er derfor ifølge kristen tro en unik skapning som er mye mer enn summen av sine synder.