Den modige Ester vokste opp som foreldreløs flyktning i et fremmed land, men endte opp som dronning i det mektige persiske riket. Den jødiske jenta blir husket for å ha reddet folket sitt fra utryddelse. Den jødiske Purim-festen har sitt opphav i fortellingen om Ester.
Fortellingen om Ester handler om det som skjedde da jødene var i eksil i Perserriket. Hit hadde de blitt ført av babylonerne etter Jerusalems fall i år 587 f.Kr.
Kong Xerxes, perserkongen, holdt en gang fest for stormennene og tjenerne sine. Det var en ganske langvarig fest – i 180 dager viste han fram sin kongelige rikdom og prakt. En kveld bestemte han seg for at han ville vise fram den vakre dronningen sin, Vasjti, og ga beskjed til evnukkene om å kle henne opp i festklær og den kongelige kronen. Men dronning Vasjti hadde sin egne meninger, og hun nektet å komme. Dette var uhørt, og dronningen ble avsatt og fikk aldri mer lov til å vise seg for kongen.
Nå trengte kongen en ny dronning. Alle de vakreste jentene i landet ble samlet inn til kongens harem, slik at han kunne velge til dronning den han likte best. Blant de unge kvinnene som havnet i kongens harem var jødiske Ester. Hun var foreldreløs og hadde vokst opp med sin onkel, Mordekai. Kongen falt for Ester og ga henne dronningkronen etter Vasjti. Men Ester holdt sin identitet hemmelig, hun fortalte ikke kongen at hun var av jødisk ætt.
Mordekai var bekymret for Ester. Hver dag dro han til slottet og satt i slottsporten hele dagen. Han kommuniserte med Ester gjennom evnukkene som voktet haremet. Haman, en av kongens mektigste menn, ble provosert av at Mordekai nektet å falle på kne når Haman gikk forbi. Som jøde bøyde Mordekai bare kne for én herre, nemlig Gud. Da Haman fikk vite at Mordekai var jøde, fikk han kong Xerxes med på en plan om å utrydde alle jødene i riket.
Mordekai fikk høre om planene, så han kledde seg i sekk og aske og gikk igjen til slottsporten. Der fikk han formidlet nyheten til Ester og ba henne gå til kongen og be om nåde for sitt folk. Ester visste at hun ville sette seg selv i livsfare om hun gjorde det. Den som trådte uinnbudt fram for kongen, fikk bare leve dersom kongen rakte fram gullsepteret. Mordekais oppfordring overbeviste Ester: ”Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?” (Ester 4,14 ).
Ester kledde seg i dronningskrud og stilte seg opp i slottsgården, midt imot kongen som satt på tronen. Han rettet gullsepteret mot henne og spurte hva hun ønsket.
”Om kongen finner det for godt, ville jeg gjerne at kongen og Haman i dag skulle komme til festen jeg vil holde for ham.” (Ester 5,4 ). Kongen ville gjerne komme på Esters fest. Sammen med Haman kom han til Ester på fest to kvelder på rad. Først den andre kvelden brakte Ester fram sitt ærend. Etter at kongen flere ganger har lovet henne å gi henne hva hun enn ber om, kom hun med sitt ønske: ”Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske. For jeg og mitt folk er blitt solgt til utryddelse, drap og undergang.” (Ester 7,3 -4).
Kongen dømte Haman til døden og sendt ut bud om at jødene skulle få leve. Ester fikk bo i Hamans hus og Mordekai ble kongens fortrolige, den nest mektigste i landet. Til minne om Ester og redningen fra undergangen innstiftet jødene festen Purim (Ester 9,20-28).
Esters bok er på mange måter en fortelling som kan undre moderne mennesker. Kvinnesynet som kommer fram, der jomfruer ble samlet i harem, og kongen fritt kunne vrake en dronning som ikke adlød, er fremmed for oss. Likevel viser Ester at en kvinne hadde mulighet til å gjøre en forskjell, ikke bare for seg selv, men for et helt folk. Fortellingen om folkemord skal vi også merke oss. På Hamans oppfordring bestemmer kongen at et helt folk skal utryddes. I dag kaller vi dette etnisk rensing . Men etter at planene er stanset, og jødene har funnet velvilje hos kongen, søker de hevn. I kap. 9 står det at jødene i alle byene i perserriket slo fiendene sine med sverd.
Ester var en jødisk jente som på forunderlig vis ble dronning i perserriket. Hun vokste opp som foreldreløs, og folket hennes var bortført til et fremmed land. Likevel klarte hun å bli dronning, og i denne posisjonen reddet hun folket sitt fra å bli utryddet.
Den jødiske Purim-festen er til minne om dronning Ester, som reddet folket sitt fra å bli utryddet av perserne. Hun er et viktig kvinnelig forbilde i Bibelen. Fortellingen om Ester er dessuten et eksempel på en hersker som vil gjennomføre en etnisk rensing. Slik er historien stadig aktuell i vår egen tid.
Fortellingen om Ester viser at en kvinne hadde mulighet til å gjøre en forskjell, selv om hun levde i et mannsdominert samfunn. Det Ester gjorde, var viktig, ikke bare for henne selv, men for et helt folk.