Jesus

Jesus er kristendommens grunnlegger. Han regnes som den sentrale personen i Bibelen. Jesus er hovedperson i Det nye testamentet, som er skrevet etter hans liv og død. Men også store deler av Det gamle testamentet blir betraktet som profetier om Jesus innen kristendommen.

Jesus

Vi kan lese om Jesus i de fire evangeliene i Det nye testamentet. På hebraisk betyr navnet Jesjua «Herren frelser». Han ble født av Maria, en ung kvinne i byen Nasaret. Ved at Jesus er født som alle andre, blir det tydelig at Jesus er et menneske, eller slik man ofte sa det før: Jesus er «sant menneske». Men samtidig er Jesus, slik man også sa det før, «sann Gud».

Evangeliene forteller at Jesus ble til ved at Den hellige ånd «kom over» Maria. Det vil si at Den hellige ånds kraft kom til henne og inn i henne. Hun ble gravid, og det barnet hun fødte var på den måten et menneskebarn, men det var samtidig Guds Sønn.

Eller sagt med andre ord: Jesus ble født som et menneske, inn i en familie med en far (Josef) og en mor (Maria). Etter hvert fikk han også søsken. Men Jesus hadde helt fra begynnelsen også en annen tilhørighet. Han regnet Gud som sin far og blir derfor kalt Guds Sønn.

Født i Betlehem
Det er Lukasevangeliet som forteller om at Jesus ble født i Betlehem. Denne fortellingen pleier vi å kalle Juleevangeliet (Luk 2,1-20).

Maria og Josef bodde i Nasaret i Galilea. Det mektige romerriket okkuperte på denne tiden hele Israel. Den romerske keiseren, Augustus, ville vite hvor mange undersåtter han hadde. Derfor skulle det holdes folketelling i landet. Hver eneste innbygger måtte dra til den byen der slekten kom fra, for å bli skrevet opp i en folketellingsliste.

Josef tilhørte kong Davids slekt, som kom fra Betlehem. Derfor måtte Josef og Maria dra den lange veien fra Nasaret til Betlehem, selv om Maria var høygravid. Hun fødte barnet sitt i Betlehem. Fordi det var folketelling i byen var det så mange mennesker der at det ikke var husrom til dem der hvor det bodde folk. Derfor ble Jesus født et sted hvor husdyrene holdt til, som formuleringen "og la ham i en krybbe" antyder. Tradisjonelt har stedet blitt kalt for en stall, men dette ordet er ikke brukt i bibelteksten.

Flukten til Egypt
Evangelisten Matteus forteller hvordan Maria og Josef måtte flykte med den lille nyfødte gutten til Egypt. Kong Herodes fryktet at Jesus ville bli en konkurrent til kongetronen når han vokste opp. Derfor ville han drepe ham. I jakten på barnet Jesus ble mange andre barn drept, fortelles det i Evangeliet etter Matteus. Men da kong Herodes døde, kom den lille familien tilbake til Nasaret, og der vokste Jesus opp.

Josef, som ble regnet som faren til Jesus, var tømrer. Vi kan godt tenke oss at Jesus ble lært opp i det samme yrket som faren, men vi kan ikke vite det med sikkerhet ettersom det ikke blir fortalt mye i evangeliene om Jesu barndom og oppvekst. På bakgrunn av noen bibelord i evangeliene (Matt 13,55) vet vi at Jesu fikk flere yngre søsken.

Jesus som 12-åring i templet
Jesus vokste opp som jøde, og derfor reiste han sammen med foreldrene sine til Jerusalem for å feire den jødiske påskefesten (Luk 2,41-51). Det interessante med denne fortellingen er at Jesus plutselig ble borte fra foreldrene. De fant ham igjen i templet med en flokk kloke skriftlærde rundt seg. Jesus forklarte jødenes hellige skrifter for dem, det vi i dag kaller Det gamle testamentet. Da foreldrene fortalte ham at de hadde lett etter ham forklarte han dem at han måtte være i sin fars hus. Lukas forteller altså at Jesus allerede som barn visste at han hadde en spesiell oppgave han skulle utføre.

Jesus blir døpt og fristet
Alle de fire evangeliene forteller at Jesus ble døpt i elven Jordan av sin fetter, døperen Johannes. Han var da omtrent 30 år gammel. Etter at han var blitt døpt og gikk opp av vannet, kom Den hellige ånd ned over ham, som en due, og en stemme fra himmelen sa: «Du er min sønn, den elskede». Gud anerkjente på den måten Jesus som sin Sønn.

Etter dette ble Jesus ledet ut i ørkenen der han ble værende i 40 dager. I ørkenen ble han fristet av djevelen. Djevelen lovet Jesus hele verden hvis han ville falle ned og tilbe ham. Men Jesus sto imot alle fristelser. Han viste til slutt djevelen bort med ordene: «Bort fra meg, Satan!» (Matt 4,10)

Disipler og forkynnelse
Jesus samlet tolv menn rundt seg. De ble hans nærmeste tilhengere og kalles disipler, som er det samme som elever eller lærlinger. Sammen med dem og en del andre tilhengere begynte Jesus å reise rundt i Israel.

På sin reise rundt i landet helbredet han syke og lidende og vekket døde tilbake til livet. Han fortalte om Gud og sa at Guds rike var nær. Han forklarte dem om Guds rikes hemmeligheter, og at det er Gud som skal ha makten og æren. Han forkynte også om hvem Gud er og hvordan Gud vil at vi skal leve.

Ikke minst ga Jesus menneskene tilgivelse for de syndene de hadde gjort. Det var det bare Gud som kunne, visste folk i samtiden. Jesus viste på den måten at han betraktet seg selv som guddommelig. Han sa også at "Far og jeg er ett" (Joh 10,30), og at "den som har sett meg, har sett Far." (Joh 14,9) På bakgrunn av slike bibelord vokste forestillingen om Jesus som Guds Sønn fram.

Veien, sannheten og livet
Jesus fortalte disiplene og folket om sitt forhold til Gud. Han kalte seg selv for "Sønnen" og kalte Gud for sin Far. Han lærte disiplene å be bønnen "Vår Far". Selv trakk Jesus seg ofte tilbake til stille steder, ofte om natten, for å be til sin Far i himmelen.

Jesus sa om seg selv at han er «veien, sannheten og livet». Disse ordene går ut over det et menneske kunne si. De innebærer ikke bare at Jesus vet hva veien, sannheten og livet er, men at han selv er selve veien, sannheten og livet! Det vil si at veien til Gud går gjennom Jesus. Sagt med andre ord: Hvis man kjenner Jesus, så kjenner man Gud.

Selv om, eller kanskje nettopp fordi, Jesus ikke bare var et menneske, men også Guds sønn, brøt han en rekke jødiske lover og regler og underkjente de religiøse ledernes autoritet. Derfor møtte han mye motstand fra de religiøse lederne i samfunnet: overprestene, fariseerne og de skriftlærde.

Korsfestelse, død, begravelse og oppstandelse
Jesus levde og handlet som Guds spesielt utvalgte og han kritiserte tempelet, de hellige stedene og de religiøse reglene og lovene. Dette var selve midtpunktet i jødedommen og derfor kom han i strid med de religiøse lederne, de skriftlærde og yppersteprestene. De spionerte på ham for å få ham henrettet av den romerske okkupasjonsmakten og anklaget ham for at han kalte seg selv for Guds Sønn og jødenes konge.

De lyktes i å få ham dømt. En stor del av de fire evangeliene handler om den siste uken i Jesu liv, da han ble tatt til fange, dømt og forhørt. Jesus ble henrettet ved korsfestelse, en av romernes frykteligste henrettelsesmetoder. Det vil si at Jesus ble naglet til et kors. Der han han til han var død, og han ble deretter lagt i en grav.

Men historien slutter ikke med det. Tre dager senere gikk noen kvinner ut til graven og fant den tom. En engel fortalte dem at Jesus hadde stått opp fra de døde. Alle de fire evangeliene forteller om den tomme graven. De forteller også om mennesker som møtte Jesus etter at han hadde stått opp fra de døde. Alt dette hendte i påsken. Den kan du lese mer om her.

Kristi himmelfart
Etter at Jesus hadde stått opp fra graven, viste han seg for disiplene som et levende menneske. Han spiste og drakk, og man kunne ta på ham. Men Jesus kunne også gå gjennom lukkede dører etter oppstandelsen. Det er viktig å vite at han ikke var et spøkelse, men at han sto opp fra de døde med hud, hår og kropp.

Etter førti dager fór Jesus opp til himmelen. Ifølge kristen tro har han tatt på lass ved sin Fars høyre hånd. Det vil si at han er ikke lenger bundet til et bestemt sted og en bestemt tid. Han steg opp til himmelen, som er nær alle mennesker, alle steder til alle tider. Kristi himmelfartsdag feirer vi til minne om dette.

Jesus og Paulus
Det er spesielt evangeliene som forteller om Jesus. Men vi kan også lese om ham i brevene i Det nye testamentet, spesielt i de brevene som den store apostelen Paulus har skrevet. Der står det ikke så mye om hvordan Jesus levde, men mer om hvordan de første kristne tolket det at Jesus var Guds Sønn og at han sto opp fra de døde. Det betydde at de nå hadde et håp og en tro på at Guds makt er sterkere enn dødens og mørkets makt. Bøkene i Det nye testamentet forteller at menneskene fikk et håp for et liv etter døden.

Jesus og Det gamle testamentet
Det står ikke noe direkte om Jesus i Det gamle testamentet. Men mange, mange ganger i Det nye testamentet henviser forfatterne i Det nye testamentet likevel til Det gamle testamentet og siterer fra det når de forteller om Jesus. Jesus blir derfor sett som oppfyllelsen av profetiene, og av håpet og forventningene som det står om i Det gamle testamentet.

Når kristne leser Det gamle testamentet i dag, leser de det derfor i lys av Det nye testamentet og det vi vet om hva som hendte i Jesu liv. Når en leser på denne måten, kan en se at mange steder i Det gamle testamentet ser ut til å peke fram mot Jesus. Derfor blir Jesus kalt for Bibelen midtpunkt og sentum.