Maria

Maria er Jesu mor. Ifølge Det nye testamentet er hun en ung jente fra Nasaret som er forlovet med tømreren Josef. Livet hennes blir totalt forandret da hun får besøk av erkeengelen Gabriel.

Både Lukasevangeliet (Luk 1,26-38) og Matteusevangeliet (Matt 1,20-22) forteller om Maria og om Jesu fødsel. Det begynner med at en engel, Gabriel, kommer til henne og forteller at hun er spesielt utvalgt: Hun skal bli gravid og føde en sønn som skal få navnet Jesus.

Maria spør hvordan dette skal skje. Hun er bare forlovet og har aldri vært sammen med noen mann. Men Gabriel forteller at Guds Ånd skal komme over henne. På den måten skal hun bli gravid. Gabriel forteller også at det er et helt spesielt barn hun skal føde. Det er et hellig barn som skal være Guds Sønn.

Da Maria hørte det, svarte hun: «Jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt». Senere priste hun Gud fordi han velger ut de svake og små og fordi han vil frelse sitt folk (Luk 1,46-56).

I mange kirker feires denne begivenheten på Maria Budskapsdag. Det betyr den dagen da Maria får bud, eller beskjed, om at hun skal føde Guds sønn. Denne søndagen er ca. ni måneder før jul.

Da Maria ble gravid, vurderte Josef å forlate henne, fordi han trodde at hun hadde vært utro mot ham. Men i en drøm fikk han vite hvordan hun var blitt gravid. Det barnet hun venter skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,20-22).

Fødselen i Betlehem
Maria føder sin sønn, Jesus, i Betlehem. Betlehem ligger langt fra Nasaret, hvor Maria bodde. Barnet blir født der fordi Maria og Josef, sammen med befolkningen i hele landet, skal telles. De skal skrives i en liste, slik at keiseren i Roma kan se hvor mange mennesker han har under seg, og ikke minst hvor mye skatt han kan kreve inn. Josef stammer fra samme slekt som kong David. Denne slekten kommer fra Betlehem, og derfor må han og Maria reise dit for å bli innskrevet i manntallet.

Det er ikke plass til Maria og Josef inne der hvor menneskene bor. De må derfor bo der hvor dyrene sov. Det er ikke plass til dem noe annet sted. I den kristne tradisjonen har dette stedet blitt kalt en stall, selv om dette ordet ikke er brukt i bibelteksten.

I dette rommet blir barnet født, og Maria må legge den nyfødte gutten i en krybbe, det vil si en fôrkasse hvor høyet til dyra ble lagt. Men gjetere fra markene rundt byen kommer og tilber barnet. Noen engler har vist seg for dem, forteller de. Englene har fortalt dem at det nyfødte Jesusbarnet er en frelser.

Senere kom også noen vise menn, eller stjernetydere, for å tilbe ham. Dette er fortalt i Evangeliet etter Matteus. De hadde sett stjernen hans på himmelen. Det var en stor stjerne, og de mente at det måtte være en konge som var født. Maria gledet seg over alt det hun hørte bli sagt om barnet. Men Lukasevangeliet forteller også at hun tok vare på ordene og tenkte nøye over dem i hjertet sitt. Dette kan være en henvisning fra forfatteren som forteller hvem han har denne fortellingen fra.

Bryllupet i Kana
I Joh 2,1-12 hører vi at Maria er til stede ved et bryllup i byen Kana i Galilea. Hun var der sammen med Jesus, som nå var blitt voksen. Verten slipper opp for vin, og Maria forteller det til Jesus. Hun sier også til tjenerne at de skal gjøre alt det Jesus ber dem om å gjøre. Det er ved denne anledningen at Jesus gjør flere titalls liter vann om til vin. Men Jesus setter også moren sin på plass med ordene: «Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet».

Vi hører ellers ikke mye om Maria etter at Jesus er blitt voksen. Matt 2,22-29, Luk 8,19-21 og Mark 3,31-35 forteller om at hun sammen med søsknene hans oppsøker Jesus for å snakke med ham. Dette besøket bruker Jesus til å gjøre klart for dem at hans familie er de som gjør Guds vilje. Det gjelder altså ikke bare hans biologiske familie.

I Joh 19,25-27 blir det fortalt at da Jesus hang på korset, sier han til en av disiplene sine at fra nå av skal han være Marias sønn, og hun skal være hans mor. Det var den disippelen som i Johannesevangeliet blir omtalt som «den disippelen som Jesus hadde kjær».

Jomfru
Det er viktig for evangeliene å få fram at Maria er jomfru da hun blir gravid. Hun har ikke vært til sengs med noen mann. Det er med andre ord et under at hun er blitt gravid. Underet blir begrunnet med at Den hellige ånds kraft er kommet over henne.

Disse bibeltekstene forteller at Jesus har både et menneskelig og et guddommelig opphav. Han har en jordisk kvinne til mor, men han har Gud til far. Det ønsker forfatterne av evangeliene å få tydelig fram. Derfor er det så viktig for dem å understreke at det er Den hellige ånds gjerning at Maria er blitt gravid.

I den kristne teologien har disse tekstene gitt opphav til læren om at Jesus er "sann Gud og sant menneske". Den er blant annet nedfelt i flere formuleringer i Den nikenske trosbekjennelse, som sier at han er "sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen".

Den hellige madonna og «den som føder Gud»
Maria er svært viktig for den katolske kirke. Man ber til henne som en hellig madonna og himmeldronning, og hun er et viktig forbilde for de troende med sitt "ja" til å gjøre det Gud ba henne om. I den ortodokse kirke er hun gudfødersken, det vil si «den som føder Gud», og hun har også for ortodokse kristne en svært viktig plass.

I den lutherske kirke er ikke Maria en så viktig skikkelse. Man ser på henne som et forbilde, fordi hun godtar Guds vilje øyeblikkelig og uforbeholdent, til tross for at engelens budskap om hennes liv og skjebne er krevende og vanskelig å forstå.